Besk oss p Facebook!

Den opprørske pelementmakers verk i Aursfjorden


Ingebrigt Eliassen var pelementmakeren - tusenkunstneren - som utfordret øvrigheten. Eliassen var bygselsmann i Aursfjord under godseier Hans Andreas Moursund på Bentsjord rett sør for Kvaløya - et borgerleie under Maursund handelssted. En bygselsmann kunne ikke bare ta seg til rette. Likevel var det nettopp det Eliassen gjorde da han i 1796 bygde oppgangssag ved utløpet av Lakselva innerst i Aursfjorden. Å drive sag krevde kongelig bevilling; på den måten kunne myndighetene kontrollere næringsdrivende. Eliassen hadde ikke engang spurt godseieren om lov. Til overmål hadde Moursund fått bevilling på en egen sag i Bentsjord-elva. Han gav lensmannen ordre om å ta arrest i saga til Eliassen. På den tida av året da dette skjedde, var Malangen islagt. Derfor måtte lensmannen drøye det til april 1797 før han kunne ta turen innover til Eliassen.

På sommertinget året etter talte flere Eliassens sak og mente han burde få bevilling. Godseieren gav etter til sist, og 20. september 1799 skrev kongen i København under på bevillingsbrevet til den tidligere bygselsmannen i Troms. Løyvet ble først kunngjort på sommertinget 26. mai 1800. Ordningen med privilegium for sagbruk ble først opphevet i 1865. Med bevillingen til Aursfjorden fulgte detaljerte regler for saging av bord. Det skulle bare skjæres vannkantede bord, det vil si at de skulle skråskjæres, og Eliassen fikk ikke lov til å sende et eneste bord ut av bygda.

 

Oppgangssaga var svært viktig for utviklingen på 1800-tallet. For første gang kunne planker og bord av tømmer produseres maskinelt. Inntil ni meter lange stokker økses til i begge ender og festes før vannet blir sluppet på vannhjulet med stembukkstanga. Da rister det i hele huset. Når noe må smøres, er torsketran den beste medisin. Saga gjør unna ca. en meter i minuttet og stopper automatisk når det er halvannen meter igjen av stokken. Sagbladet står vertikalt i en ramme som beveges opp og ned, og bladet skjærer bare når det er på vei ned. Det spesielle med bord på ei oppgangssag er den grove skurden på begge sider. Fordi sagbladet går opp og ned, ikke rundt, danner det markerte riller på tvers av plankene.

Med en slik sag ble trevirket bedre utnyttet enn tidligere. Det som før rakk til en båt, kunne det nå bygges tre båter av. En som visste å sette stor pris på dette, var fogd Jens Holmboe i Målselv, som selv prøvde seg med tekniske nyvinninger. For tiltaket med oppgangssag i fogderiet gav han pelementmakeren i Aursfjord seks spesidaler i påskjønning.

 

Sagbrukeren i Malangen gikk nye veier for å skaffe nødvendige redskaper. Smedene i området kunne ikke smi så store deler som Eliassen hadde bruk for. Når reindriftssamene som kom hit fra Jukkasjärvi nær Kiruna skulle gjøre vendereis om høsten, sendte Eliassen med dem mål på det han trengte. Neste vår kunne han hente ferdig smidd utstyr i Målselv.

 

I oppgangssaga så den geskjeftige fiskerbonden også muligheter til å avlaste kvinnene i det svært tunge arbeidet med å kjerne smør. Men da han prøvde seg, ble trykket så stort at fløten stod like i taket. Etter denne episoden fikk Eliassen aldri mer mekanisere for kvinnene.

I århundrer hadde Malangen vært regnet som Norges grense mot samene i nord, og nå dannet også fjorden grensa for Troms og Finnmarkens amt mot Sør. Fra gammelt av var Malangen også regnet som grensa for hvor langt nord det var mulig å dyrke korn. Denne oppfatningen var fortsatt levende da Eliassen dyrket opp en byggåker her tidlig på 1800-tallet. Åkeren ble hetende Fattigåkeren fordi han i nødsårene tidlig på 1800-tallet delte ut korn fra denne åkeren, malt på hans egen mølle.

 

Våren og forsommeren var skjæretid på saga. Da gikk det gjerne døgnet rundt. Det gjaldt å utnytte vårflommen, og på denne tida av året var det ennå lite å gjøre på gården. Også politisk markerte Eliassen seg. Da riksforsamlingen på Eidsvoll skulle samles i 1814, var han med og valgte utsendinger fra Troms og Finnmarkens amt. De som ble valgt, kom ikke lenger enn til Namsos før det ble 17. mai, og måtte gjøre vendereis.

 

De første tiårene på 1800-tallet kom det imidlertid flere sager i området. Elveosen i Aursfjordbotn lå avsides til i forhold til de nye sagene. Bruken av oppgangssaga i Aursfjorden varierte derfor mye fra år til år, og den ble etter hvert supplert med en sirkelsag.

 

I 1993 gikk oppgangssaga fra 1796 til filmen. Den gjorde nytte for seg i TV-filmen Solens sønn og månens datter. Denne filmen bygde på historien om søsknene Birthe og Benjamin, som rømte etter at de hadde drept Birthes mann i juni 1773. De gjemte seg i Birthe-hula i Balsfjord, men ble tatt, dømt og henrettet ni år senere.

Oppgangssaga i Aursfjorden er den eneste bevarte i hele Nord-Norge i dag. Den ble revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like forbi sagbruket. Men folk med blikk for historie tok vare på sagramme og annet utstyr, og på 1980-tallet ble saga bygd opp på ny, med den brede vannrenna inn mot det store vannhjulet og de sinnrike heve- og senkemekanismene. Fra denne saga er det i seinere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. I dag er oppgangssaga i Aursfjorden en del av Midt-Troms Museum.

Litteratur:

  • Grepstad, Ottar og Kirsti Mathilde Thorheim 2003: "Oppgangssaga i Aursfjorden" i Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen, Oslo : Forlaget Press, s. 566 - 567.