Besk oss p Facebook!

Fossmoen – tunet og bygningene


Fossmo

Det var Ole Johnsen og hans kone Ingeborg Olsdatter som fikk rydningsseddel på Fossmo i 1822.

 

Det fortælles at da de skulde opføre sig huse paa Fossmo - var skogen saa tæt, at de fik nok tømmer til husene bare av det, de maatte rydde væk for tomt og gaardsplads.

 

Ole og Ingeborg var arbeidssomme folk og gården Fossmo ble etterhvert en storgård. Gården hadde mange drenger og tjenestefolk. Ingeborg var kjent for sin rike godgjørenhet mot fattige og en storartet gjestfrihet. Gården Fossmo låg den gang ved den alminnelig brukte allfarvei fra Målsnes til Bardu. Stadig dro veifarende forbi og de ble godt mottatt til en hvil på Fossmo. Fra 1860-årene ble gården mye besøkt både av engelske laksefiskere og andre reisende. Dette førte til at det ca. i 1860-årene ble oppført et større hus på Fossmo med henblikk på utleie. Stua ble kalt Engelskmannstua.

 

Fredrick Metcalfe, en engelsk teolog var på Fossmoen sommeren 1854 og overvar et bryllup. Det var sønn til Ingeborg og Ole Johnsen, Ole Olsen som giftet seg med Ingeborg Olsdatter fra Tolga. Han beretter:

 

... brudeferden dro med pomp og prakt nedover elven til kirken, som ligger bare tolv miles fra gården. Befordringen var en båt med ti årer, som rommet førti personer. Fra de ensomme gårdshus hist og her langs strendene ble det avfyrt rifleskudd da båten passerte på nedvei og oppvei.

 

Han beskriver også maten som ble servert på Fossmoen under bryllupet:

 

... Øverst på hvert bord stod et digert trekar med bryllupsgrøt av rug og bygg, som svømte i smeltet smør. Derefter kom en bolle med melk, og så et trefat med saltet laks av fjordårets fangst. Nedenfor dette var der en stabel av flatbrød, nesten en meter i diameter, og så en borg av smør på en oppsats av tre, en bygning som var nesten to fot høy.

 

Fossmotunet

Fossmotunet ble offesielt innviet den 18. august 1963. Ved innvielsen bestod tunet av våningshuset på Fossmogården, Fossmostua, brønnhuset og smia etter mestersmeden Jon Stengrimsen på Finnbakken, samt en del gjenstander. Siden har tunet fått tilført en del flere bygninger. Tunet består i dag av Fossmostua, brønnhuset, smia, Sandeggenfjøset, "Koopen"/"Hansinastua", stabburet og skolestua i tillegg til et stort antall gjenstander. Bygningene og gjenstander kommer fra gårder rundt i hele Målselv.

Fossmostua

Fossmostua er i tillegg til brønnhuset de eneste bygningene på tunet som hørte til den gamle Fossmogården. Huset var i bruk som bolighus til 1959. Man mener at en del av materialene i stua stammer fra den vesle lågstua som Ole Johnsen og Ingeborg fikk bygd da de slo seg ned som nyryddere på Fossmoen i 1824. Huset har blitt påbygd og omtales - et eldre hus våningshus - i 1866. Rundt 1872 ble Fossmostua revet og satt opp igjen omtrent på samme tomta. En del dårlig tømmer ble skiftet ut med nytt, stua ble gjort ca. 1 1/4 alen høyere og det ble satt inn flere vinduer. Det ble også laget to kjellere med vegger av stein. Senere har stua vært panelt innvendig og det har vært rominndeling i andre etasje.

Brønnhuset

Brønnhuset stod også opprinnelig på Fossmogården. Det har vært i bruk helt til vår tid. Brønnhuset er tømra innvendig og det gikk et vassrør av tre fra brønnen og inn i fjøset. Hver vår måtte man tømme brønnhuset for sand som hadde samlet seg opp for å få godt med vann i brønnen.

 

Stabburet

Stabburet ble flyttet til tunet høsten 1969 fra prestegården i Målselv, Storbakken. Gården Storbakken ble i mai 1854 vedtatt innkjøpt som prestegård. Det var en hel del reparasjonsarbeid som da måtte gjøres med bygningene. Det ble bygd ny hovedbygning og i et fellesmøte mellom Målselv og Bardu kommunestyrer i juni 1856, ble det vedtatt å bygge et stabbur på prestegården. Stabburet stod ferdig august samme året.

 

Prestedatteren Regine Bruun Arctander skriver i sin bok "Fra min barndoms dal" om prestegårdsstabburet. Hun forteller hvordan de Sankthansaften i 1867 bar inn flere "ruver" med tynnbrød som ble lagt i stabler på stabbursloftet. Hun omtaler også "melkeboden" i første etasje.

Smia

Smia ble flyttet til tunet til innvielsen i 1963. Den er etter Jon Stengrimsen på Finnbakken. Jon Stengrimsen var en navngjeten smed. Han kom fra Hulberget i Oppdal som dreng til Fossmogården. Han var så dyktig at engelske laksefiskere som var på Fossmo tok han med seg til England og lot han gå i smedlære. En tid etter at han kom tilbake fra England kjøpte han nedre Finnbakken og slo seg ned der. I 1863 var det to smier på Finnbakken. Omkring 1870 ble den ene revet. Den andre ble påbygd til kombinert trearbeidshus og smie, bygd i vinkel. Slik sto smia helt til den ble flyttet til Fossmotunet i 1963.

 

Jon Stengrimsen fikk utmerkelser for sine arbeider både i Christiania og Tromsø. I Tromsø i 1870 ble han premiert for en plog med jernås som nå er på Fossmotunet. Sønnen til Jon, Peder Stengrimsen førte smedtradisjonen videre. Han overtok smia da Jon døde i 1884. Sønnen til Peder, Sverre, ble også smed.

 

I smia finnes verktøy og redskap til smiarbeid, bøkring, hjulmaking, dreiing, lafting, tømmerdrift, fløting og mye mer.

Sandeggenfjøset

Fjøsbygningen ble revet i 1982, flyttet til tunet og satt opp igjen sommeren 1983. Fjøset stod opprinnelig på Øvre Sandeggen i Kirkesdalen. Det ble bygd i 1890-årene. På grunnmuren stod årstallet 1894, mens det flere steder på treverket var skrevet 1897.

 

Fjøset var i bruk til vinteren 1964. På det meste var det 13 kyr, 13 geiter, 13 sauer og 2 - 3 hester der i tillegg til ungdyr. Så alt i alt var det bortimot 50 dyr i fjøset.

 

Fjøset er 36,5 meter langt og 8 meter bredt. Det er atskillig større enn det som var vanlig i Målselvdalen i gammel tid. Klåkketårnet på fjøsen er en kopi av det opprinnelige som var fra 1873. Det var et klokketårn som først stod på et våningshus i Nedre Sandeggen. Øvre Sandeggen kjøpte så tårnet og det ble satt opp på taket på det da nybygde Sandeggenfjøset.

Skolestua

Skolestua fra Rognmo ble revet i 1976 og satt opp på Fossmotunet i 1978. Skolen var i bruk til november 1963. Da stod sentralskolen på Olsborg ferdig, og elevene fra Rognmo ble overført dit.

 

Skolestua er et typisk eksempel på de mange landsens skolestuer som ble bygget i Norge rundt århundreskiftet. Skolen var for det meste todelt. Elevene gikk tre år i småskolen og fire år i storskolen. Skolestua på Rognmo ble påbegynt høsten 1899 og stod ferdig i 1900. Etter det vi vet ble laftingen utført av Halvor og Kristoffer Kristoffersen Sommerbakken. Gulv, dører, vinduer og loft ble utført av Lars Stefanussen. Skolestua ble bygd på Nedre Rognmo (ved Tande). I 1904 ble skolestua flytta til Storskogmoen, ca. 1 - 2 km lenger opp i dalen. Den ble satt opp der den gamle Haugliveien tok av. Dette på grunn av skolekretsreguleringen. På den nye plassen stod skolestua til den ble revet i 1976.

 

"Koopen"/ "Hansinastua"

Denne stua ble flyttet til Fossmotunet sommeren 1981. Det er litt usikkert når dette huset ble bygd, men det ble satt opp på Nordre Rognmo hos Ingebrigt Enoksen rundt 1900 eller litt senere. Han hadde det som arbeidshus (snekkerhus).

 

Da det senere ble snakk om å stifte kooperativ handelsforening i Målselv, tilbød Ingebrigt Enoksen huset som butikklokale. Fra 1916 til 1917 fungerte det da som butikklokale på Rognmo.

 

Omkring 1920 ble huset solgt og flyttet til Sagbekken ved Fredriksberg. John Dragseth kjøpte det til sin mor Sofia Dragseth. Inntil da hadde hun bodd på husmannsplassen Lien under Utby. Den siste som bodde i stua var Hansina Eidsvoll fra Rostadalen. Etter henne blir gjerne stua kalt "Hansinastua". Etter hun døde, stod stua tom i flere år før den ble flyttet til Fossmotunet.