Besk oss p Facebook!

Gården Hofsøy – tunet og bygningene


Gården Hofsøy
Gården Hofsøy har en lang historie. Det er derfor ingen tilfeldighet at museet har satset på bevaringen av bygdetunet her. Den eldste gården - som ligger nær 2000 år tilbake i tid, finner vi ca. 1 km sør for bygdemuseet. Hofsøya er nå landfast med resten av Senja, men for vel tusen år siden var den som navnet sier - en øy, fordi havet lå lavere - eller havet høyere - enn nå. Navnet Hofsøya betyr øya ved hopen. På gammelnorsk må den ha hett "Hopsey". Hopen var navnet på den runde havbukta innenfor gården, den som i dag heter Hofsøybotn. I en periode finner vi navnet Offersøy brukt i skriftlige kilder. Dette navnet kommer av gammelnorsk órfirisey, som betyr avfjæringsøy, og må skrive seg fra den tida Hofsøya holdt på å bli landfast og var øy ved flo sjø og landfast ved fjære sjø.

Bortarfiske, handelsfiske, jektefart og pomorhandel
På en nordnorsk gård var mannfolkene ofte på ferd til Lofoten, Finnmarka og på yttersiden av Senja. De reiste på håkjerringsfiske og selfangst, senere også sildfisket på Vestlandet, mens kvinnene satt hjemme. Denne situasjonen endret seg lite gjennom flere hundre år, og var nokså stabil frem til 1950-årene. I eldre tid var det stort sett også mennene som seilte med jektene til Bergen på handelsferd og bytta fisken i mel og korn og annen mat, tobakk og brennvin og fiskeredskaper. Utstillingene i Borterstua viser dette, likeså den endringa som kom med pomorhandelen, byttehandelen med russerne. Denne handelen fikk svært stor betydning. Russeskutene kom helt til yttersiden av Senja, og hadde liggested blant annet i Holmen. Her vokste også frem lokale handelssteder. Mest kjent ble Klauva, men folk her handla også i Holmen og hos mindre, lokal "knaper". Jektefarten til Bergen døde bort i årene etter 1850, mens russehandelen holdt seg frem til revolusjonen i 1917.

 

Selvberging - ressursutnytting
Kvinnene var de stabile på gården, de var alltid til stede. På den måten ble de tradisjonsbærerne i det nordnorske samfunnet. Også jordbruket ble for en stor del overtatt av kvinnene når mennene var borte på vår-Finnmarka eller høst-silda. Det gjaldt ellers å være selvforsynt på mange måter. De strikka, vevde, sydde, sanka fór på innmarka, i skogen, i fjellet og i fjæra. De kokte varmmat flere ganger for dag til folk og dyr. Stell av dyr og unger og gamle, matlaging og vasking og omsorg fylte døgnet hos mora i huset. Ofte hadde de også et lite skomakerverksted på gården. Skomakring var husfarens arbeid - dersom det ikke kom omreisende skomaker. Mange kunne sy komager, som var vanlig fottøy både blant bufolk og samer. Du finner skomakerverkstedet i Borterstua på Hofsøya.

Borterstua - det røde huset
Dette huset er i dag litt ominnredet for å gi plass til noen av museets temautstillinger, informasjon, utsalg, m.m. Første delen av Borterstua ble bygd i 1860-årene. Den er flytta fra Russevåg. Halvparten av huset står på Stangnes (det gamle Iversen-huset der), og resten ble første byggetrinn av Borterstua. Senere er dette huset påbygd i lengde og høyde. Ved århundreskiftet bygde de kammers og stue i østenden, og i 1929 bygde de til kjøkken og bislag vendt mot nord. Gjennom utstillingene i Borterstua vil vi fortelle om viktige sider ved livet på en nordnorsk kystgård.

 

Heimerstua - det gule huset
Dette huset er bygd ca. 1875. Før den tid var Gammelstua - det grå huset ved Heimerstua - bolighuset. Detaljer om selvberging og livet på gården vil du finne i Heimerstua og da dette huset ble satt opp, avløste det Gammelstua som antagelig hadde vært bolighus fra slutten av 1700-tallet.

I Heimerstua har vi prøvd å gjenskape miljøet i et vanlig hus fra begynnelsen av 1900-tallet - men med eldre og nyere elementer - slik det ofte var. Huset har sitt opprinnelige utseende, men der det nå er kjøkken og bislag, var det frem til ca. 1940 bakerovn og et annet bislag. Gruva ble restaurert høsten 1985. Ildstedet er nå slik det har vært fra gammelt av. Da museet overtok, sto det komfyr under gruvehatten. Kammerset i Heimerstua var brukt av kårfolket. Stua var et allsidig arbeidsrom - for veving, spinning, garnbøting og linoppsetting m.m. - og soverom for mann og kone på gården. Ungene sov på stuloftet, tausa på kammersloftet. I Heimerstua finner du en del vevarbeid, broderi, klær m.m. som er blitt til på gården.

Gammelstua - det grå huset
Gammelstua var våningshuset på gården fra slutten av 1700-tallet (eller før?). Nå har den vært uthus i over 100 år. Man kan legge merke til det fine, ovalhøvla tømmeret i selve stua ved handkverna og bakstebordet. Steinhellene i kråa ved bislaget viser hvor det var kjøkken med bakerovn. Kammerset i øst er nyere, noe vi kan lese av tømmeret. I Gammelstua kan en finne kornbinge, handkvern, bakstebord, trau, m.m. Under taket henger hekka som de tørket kornet i. Her er også dreiebenk, høvelbenk, snekkerverktøy, emner av forskjellig slag m.m. Det viser allsidigheten på en gård der folket prøvde å være selvberga. Utenfor Gammelstua står ei stampe - der de stampa vadmelet (ulltøyet) de vevde på gården. Stamping var en form for tøving som gjorde ulltøyet lettere.

 

Mølna eller kvernhuset
Mølna har stått på Bakkemo (under gården Lekangen på innersida). Museet fikk mølna med fullt inventar av familiene Enoksen på Bakkemo i 1984. Mølna er bygd i 1856. Årstallet står på skreppen, dvs. kornbeholderen. Fra gammelt av var det mølne på nesten hver gård. Derfor har vi navnet Mølnelva på så mange plasser.

 

Naustet
Naustet har tidligere stått på Lemmingvær der det ble bygd i 1880-årene. Det er reist der gammelnaustet på gården stod. For å få plass til flere båter, er det bygd sval ved siden av naustet. Slike svaler var ikke uvanlig. I naustet vil en finne mye annet utstilt til bruk til håkjerringfiske. Her finner en flere båter som for eksempel halvfjerderømming (tre-og-en-halv-romsbåt), treroring, treromsspissa, dorry, jolle og sjark fra 1930-årene.

 

Fjøs med låve
Fjøsen ble nyoppbygd sommeren 1986. Det er den samme fjøsen som stod på gården før, opprinnelig bygd i 1917. Sommerfjøsen er flytta opp fra Stongevika sør for bygdemuseet. Bak Gammelstua er det en jordkjeller. Før sto et stabbur nær trekanten mellom Gammelstua og Heimerstua.

 

Litteratur: 

  • "Vandring gjennom bygdetunet i Hofsøya" i Senja - kulturminner og museer, Moen : Talberg, s. 11 - 15.