Besk oss p Facebook!

Senja – bosetting i ca. 9000 år


Etter istida – eldre steinalder
Den siste istida gikk mot slutten, og den store isen var så smått i smeltinga for 16.000 – 17.000 år sida. Så snart kysten blei bar, fant mennesker frem til de isfrie plassene mellom breen og havet. Yttersiden av Senja var et av de områdene som tidlig blei tatt i bruk av folk. Hittil har vi funnet spor av eldre steinalders folk ett eneste sted på Senja, nemlig på Finnjorda ved Skrolsvik. Funnene som blei gjort våren 1991, tyder på at det har bodd folk på Senja omkring 9000 år.

 

Yngre steinalder
Cirka 1 kilometer bortafor Hofsøya Bygdemuseum på Stonglandet finner vi de eldste sporene etter folket som bodde her. Det er tufter fra yngre steinalder og jernalder. Yngre steinalder hos oss strekker seg ca. 2000 til 6000 år før vår tid. Eldste datering til nå er nær 4000 år ved Hofsøya, men det er ingen ting som tyder på at her ikke har vært bosetting før den tid. Det er sannsynlig at her – i og ved Hofsøya – har vært nære på sammenhengene bosetting fra steinalderen av. Disse fortidsminnene er eksempler på den lange historia vi har på Senja. Foruten fortidsminnene på Hofsøya, og steinalderen ved Skrolsvik, har vi funn fra yngre steinalder over hele Senja. Her tar vi bare med slike som er lett synlige og som man kan finne frem til på egen hand.

 

Flere steder på Stonglandshalvøya, særlig mellom Hofsøya og Stangnes, er der steinaldertufter, og på selve Stonglandseidet har vi mange tydelige, runde groper i jorda, ca. 15 meter over dagens havnivå. De forteller om bosetting mens havet gikk over dette eidet, og Stonglandshalvøya var ei øy. Disse tuftene ved Stonglandseidet ligger nå ved barnehagen og strekker seg i samme nivå østover mot skolen. I Tranøy kommune er det også synlige steinalderboplasser på Molvikhalsen ved Gammelseter og på Refsneshalvøya ved Tranøya.

 

Her vil vi også nevne steinalderboplassen i Grunnfarnesbotn i Sør-Torsken. Like ovenfor kirkegården finner vi tydelige runde groper i jorda som forteller om bosetting en gang for 3000 til 6000 år siden. På kirkegården og like ved den er der også flere tufter fra jernalderen, gravhauger, og en bautastein fra denne tidsepoken. Alle disse kulturminnene ligger like ved veien og er lett tilgjengelig for publikum.

 

Jernalderen ved Hofsøya og ellers på Senja
Om det er tett med minner fra steinalderen, så er det kanskje funn fra jernalderen og vikingtida (ca. år 0 til ca. 1000 e. Kr.) som særmerker Senjas forhistorie. Vi har alt nevnt jernalderen i Grunnfarnesbotn. Et annet tydelig eksempel er Hofsøya, like ved bygdetunet. I 1975 ble det er funnet en tuft fra jernalderen. Den ble sett i sammenheng med mange gravhauger på samme sted, og det gjorde at Universitetet i Tromsø satte i gang arkeologisk utgraving året etter. Somrene 1976, 1977 og 1978 ble det gravd her ute, og kort sagt kan vi si at det ble gjort interessante funn fra yngre steinalder og jernalder. Blant annet ble det påvist dyrking av korn her fra jernalderen der man kunne påvise aktivitet fra begynnelsen av vår tidsregning frem til ca. 800. Hustufta var ca. 35 meter lang, og må ha vært brukt og tilbygd over lang tid.

 

På gårdene Stangnes, Lekangen, Stonglandseidet, Å og Skrolsvik er der også mange og rike funn fra jernalderen. På Bakkemo under Lekangen er det blant annet pløydd opp en av de eldste kvernsteinene vi kjenner til. Den er funnet sammen med andre ting fra vikingtid og jernalder, blant annet en bronsespenne fra vikingtid, datert til rundt år 900, som opprinnelig kom fra Irland. På Stangnes er der mange gravfunn fra jernalder og vikingtid. Det siste store funnet ble gjort i 1984 da Johan Stangnes pløydde opp et helt skjelett med fullt utstyr av redskaper og våpen.

 

På Tranøya er der flere gravhauger og store nausttufter (ca. 20 meter lange) som må skrive seg fra jernalder og vikingtid. Omkring Skrolsvik er der også mange gravhauger både østafor stedet, nede i det området som har vært kystfort, og i selve Skrolsvik. Alt dette tyder på stor aktivitet gjennom lang tid, og Sør-Senja har uten tvil vært tett bosatt og hatt nær forbindelse til det store maktsentrene omkring Vågsfjorden for 1000 til 1500 år siden. Du kan finne frem til jernaldertuften ved Hofsøya, flere gravrøyser fra jernalderen og flere steinalderboplasser ved å følge merka sti fra bygdemuseet. Her er også hvert enkelt kulturminne merket.

 

Ingen eidde sin egen jord
Gården Hofsøy og de andre gårdene i Tranøy kom tidlig i hendene på kirka sine folk. Mange var nok selveiere i jernalder og vikingtid, men da kristendommen ble innført, mistet bøndene eiendomsretten til jorda. Det kunne være flere grunner til det, blant annet fikk kirka mange eiendommer med lovnad om å lese sjelmesse over de som døde, så de kunne komme lettere gjennom skjærsilden. Noen ble nok også fradømt eiendommene sine fordi de ikke var lovlydige nok mot den nye kongemakta som kom hit etter år 1000. I nyere tid – fra 1500-tallet og utover, var det ingen i Tranøy som eidde den jorda de brukte. Kirka fikk hand om nesten alle gårdene. Også munkene ved klostrene var flinke til å skaffe seg jordisk gods. Hos oss var det bare to gårder som ble klostergods, den ene var Hofsøya, den andre var nabogården Hals. Det er uvisst hvordan det gikk til at Bakke kloster i Trondheim ble eier av disse gårdene.

 

Historien om Hofsøy gård og bygdetunet
I selve Hofsøya der bygdetunet ligger, er det gjort funn som sannsynligvis stammer fra vikingtida og fremover. Det finnes blant annet grøvrøyser på Hamnhågen et par hundre meter fra bygdemuseet. Den eldste kjente bebyggelsen innenfor gårdsområdet i Hofsøya, ser ut til å ha vært der Heimerstua (det gule huset) står. Her er en gårdshaug, et tjukt lag av kulturjord som går tilbake til middelalderen og kanskje litt lenger enn det. I denne gårdshaugen kan man ved utgraving regne med å finne spor etter den gamle bosettinga i lag etter lag nedover. Navnet Heimerstua viser til at den eldste gårdsplassen (tunet) må ha vært her. Når en ny generasjon bygde hus, var fortsatt dette heime. Borterstua som fikk navn i motsetning til Heimerstua, ble bygd ved midten av forrige århundre. Som nevnt ovenfor ble Hofsøya (og Hals) klostergods. Ved reformasjonen overtok kongen det meste av kirke- og klostergodset. Kirka fikk som regel fortsatt leieinntektene av den jorda som bøndene brukte – det var det såkalte «benefiserte» godset, og bøndene ble leilendinger.

 

Hofsøya og Hals ble tatt av kongen som solgte det videre i 1672, for danskekongen var ofte blakk, som vi vet. En nederlandsk godseier kjøpte da en stor del av jordegodset i Troms, også Hofsøya og Hals. Leilendingene her måtte altså betale landskyld (leieavgift for jorda) til en rikmann i Nederland. Senere (1704) kjøpte Trondheimsmannen «assessor» Peter Høyer de to gårdene sammen med tjue andre gårder. Han eidde da tiendeparten av all jord i Senja. Etter hans død ble eiendommene hans solgt på auksjon sommeren 1762. Leilendingsbonden på Stangnes, Andreas Andersen, kjøpte da Hofsøya, og sønnen hans flytta hit etter han hadde gifta seg med Malene Mathiasdatter fra Å i 1799. Hans slekt har siden bodd i Hofsøya.

 

Litteratur: 

  • «Senja – et historisk tilbakeblikk. Bosetting i ca. 9000 år» i Senja – kulturminner og museer, Moen : Talberg, s. 6 – 10.