Besk oss p Facebook!

Handelshuset M.A. Kramvig


Det var i juli 1875 at Erik Johan Eriksen solgte en liten parsell av sin eiendom i Vika til Reisen forbrugerforening. Reisen forbrugerforening startet sin handelsvirksomhet som et såkalt smørlag ca. 1870. Initiativtakere var gårdsbrukere fra Nordstraumen, Bakkejord og Sørstraumen. Smøret ble levert en fast ukedag, og bøndene fikk oppgjør i form av varer som farin, mel og sirup. På fradelingsforretningen som ble avholdt i 1880, ble grensene fastsatt og nedskrevet slik:

 

Skjellet tager sin Begyndelse ved opsat Sten ved Almanveien. Derfra i vestlig retning i en ben Linje til X i Berg ovenfor Bonhaugnesset, derfra nedover til nordlig Retning til atter X i Berg i Sjøen. 

 

I 1877 ble det bygd en forretningsgård og startet opp med landhandel. Huset ble brannforsikret i oktober 1877. Til stede under branntakstforretningen var blant annet Erik Johan Eriksen og formann i styret for Forbrugerforeningen, Ole Enok Jakobsen fra Bakkejord. Bygningen var oppført av tømmer og reisverk, 12 alen x 12 x 5,5. I første etasje var det i sørøstre ende gang og butikklokale. I nordvestre ende var det kontor og kjøkken. Fra gangen gikk det trapp opp til 2. etasje, der det var to soverom. I 1885 var det også oppført ei lagerbrygge av bindingsverk i en etasje med heiseinnretning. Fra brygga gikk det ei såkalt landgangskai til fjæra. Kaia var oppført av tømmer og bord på to tømmerbukker og var 20 meter langt og 3 meter i bredden.

Det fortelles at den første bestyreren av Reisen forbrugerforening het Korneliussen. Senere var Isak Olsen fra Vefsn bestyrer fra ca. 1882. Etter at Isak Olsen i 1885 flyttet med familien til Vefsn, var Ole Iver Andersen fra Finnset bestyrer et par år. Den neste bestyreren var Martin Anton Martinusen Kramvig. Han var født i Kramvika ved Vardø i Finnmark. Faren Martinus Martinusen var fra Dyrøy og giftet seg i 1848 med Antonette Johannesdatter fra Skøelvdalen, der familien bodde noen år før de flyttet til Kramvika ved Vardø. Etter at Martinus omkom ved forlis på heimtur fra Vardø 1. november 1869, flyttet Antonette til Sørreisa og bosatte seg i Skøelvdalen hos sin søstersønn Johannes Rasmussen. Hun hadde med seg sine tre sønner Karl Johan, Johan Bernt og Martin Anton. De ble alle gift og bosatt i Sørreisa. Antonette bodde senere hos sønnen Martin Anton, der hun døde i 1891. Martin Anton Kramvig giftet seg i 1892 med Marit Winther Eriksdatter, datteren til Erik Johan Eriksen, som han fikk 6 barn med.

 

I 1891 solgte Forbrugerforeningen eiendommen og hus for 7500 kroner til Martin Anton Kramvig. Skjøtet ble utskrevet av formannen i styret, lærer og kirkesanger Johan Jørgensen, og hadde blant annet denne ordlyden:

 

Jeg underskrevne Kirkesanger Joh. Jørgensen paa Reisen forbrugerforenings Vegne skjøder og selger herved til Martin Anton Martinussen Kramvig det i Tranø Thinglag beliggende Handelssted Foreningen med paastaaende Huse for Kjøbesum 7500 Kroner.

Martin Anton overtok også varebeholdningen og ble totalt skyldig Forbrugerforeningen 20.000 kroner, som skulle nedbetales over 10 år med 2000 kroner i året. Martin Anton Kramvig var en dyktig handelsmann, som var godt likt av de fleste. Det fortelles at han alltid strakk seg langt med kreditt for å hjelpe de som hadde det vanskelig for å klare seg økonomisk. Etter hvert ble han enerådende som handelsmann i Sørreisa og hadde kunder fra hele bygda. Det var også mange som vandret til Sørreisa fra Målselv og Bardu for å handle i handelshuset. Martin Anton var med å starte Sørreisa sparebank i 1906. Han var også medlem noen år i skolestyret.

 

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 foregikk det store endringer i samfunnet. I kommunene Målselv og Bardu var nybyggerne etter hvert blitt tallrike, og behovet meldte seg for et handelssted som lå nærmere enn Klauva på Senja. Handelsturen til Klauva kunne være svært strabasiøs for dølene på innlandet på vinterstid, som først skulle gjennom øde fjellområder ned til Straumen og Vika i Sørreisa, for så i båt over til Senja. Det hadde vært drevet handel i Klauva helt tilbake til 1600-tallet da trondhjemsborgerne kom med jektene sine og drev handel der. Klauva som handelssted lå midt i skipsleia. Handelshuset M.A. Kramvig var vel etablert i Vika, og virksomheten økte og overtok etterhvert det hegemoniet som Klauva hadde hatt gjennom 300 år. Klauva klarte ikke konkurransen fra de omkringliggende handelshusene som Kramvig i Sørreisa og Gibostad i Lenvik, og ca. 1915 opphørte Klauva som handelssted.

Etter at Martin Anton døde i 1921, fortsatte enka Marit Winther Eriksdatter å bo i huset til hun døde i 1947. Etter dette ble forretningen først drevet i kort tid av datteren Astrid Marie, og senere overtatt av hennes bror Rolf Kramvig. Han fikk tankanlegg for oljeselskapet Esso og overtok også godsekspedisjon og kaianlegg. Etter at Rolf døde i 1959, ble firmaet M.A. Kramvig overtatt av sønnen Martin. Han drev det frem til han døde i 1969, da enka fortsatte å drive handelsfirmaet frem til 1975. Handelshuset bestod av butikk, skips- og godsekspedisjon, kaianlegg og tankanlegg. Senere ut på 1900-tallet kom det meieri, bank, post, telegrafstasjon, bakeri, kafe, gjestgiveri, kjøtt- og fiskehandel, bokhandel og fryseri. Det var på dette tidspunktet et yrende liv i Vika som hadde de fleste tingene som må være i et sentrum. Inntil nylig drev firmaet M.A. Kramvig mellageret for regionen i Vika. Handelsvirksomheten har fra starten i 1870 hatt stor betydning for nybyggerkolonier i de to innlandskommunene. De gamle ferdselsveiene vitner om den nære kontakten mellom kystfolket i Sørreisa og dølene i Målselv og Bardu. For Sørreisa fikk handelshuset Kramvig særlig stor betydning. Både Martin Anton Kramvig og hans sønn Rolf gjorde mye for å hjelpe folk som hadde økonomiske problemer. I de vanskelige årene etter første verdenskrig måtte mange gårdbrukere gå fra sin eiendom og hus på grunn av gjeld og etterfølgende auksjoner. På auksjonsdagene møtte som regel også Martin Anton Kramvig fram og fikk høyeste bud. Dermed ble han eier av mange bruk i Sørreisa. Så å si alle disse brukene overførte han senere på en gunstig måte til de tidligere eierne. Mange av dem kan i dag takke firma Kramvig for at eiendommene ikke kom på fremmede hender.

Området rundt Vika og Straumen har til alle tider vært et knutepunkt for ferdsel, noe de mange sporene på strandterassene rundt Reisafjorden vitner om. Her finner bosetningsspor fra eldre steinalder, yngre steinalder, gravfunn fra merovingertiden som indikerer et høvdingsamfunn i Straumen, gårdshauger, samiske kulturminner, osv. Gravfunnet fra merovingertiden er svært interessant fordi det viser at vi i Straumen og Vika er på sporet av et fellesetnisk område - et krysningspunkt mellom norrøn og samisk område. Kramvigbrygga er et viktig kulturminne både for Sørreisa og for innlandskommunene Målselv og Bardu. I Vika fikk befolkninga i de tre kommunene utført alle slags tjenester, og stedet ble treffpunkt for folk fra de store øyene og fra innlandet.

Litteratur: 

  • Hanssen, Svein 1994: Sørreisa Bygdebok. Gård og slekt. Bind II, Grafisk Nord Finnsnes : Sørreisa kommune, s. 314 - 316.