Besk oss p Facebook!

Straumen – et knutepunkt for ferdsel i alle tider


Innenfor Senja, og godt skjermet mot storhavet i vest, finner vi et lunt og frodig rike. Jordbruksbygdene strekker seg oppetter de slake liene, og bak ser vi lave fjellkoller som hever seg over den tette løvskogen. Sentralt i landskapet ligger Straumen, det korte elvestrekket som danner forbindelsen mellom Reisvatnet innover i landet og Solbergfjorden, den indre leia mellom fastlandet og øyene utenfor.

Området rundt Straumen må til alle tider ha vært et knutepunkt for ferdsel og bosetning. Etter at den store isbreen trakk seg tilbake fra denne kyststrekningen for mellom 9000 og 10 000 år siden, ble straumen og vannet innenfor porten til innlandet. For den som skulle videre østover, var det korte landstykket over mot Andsvatn lett å forsere, og veien videre oppover Målselva lå åpen. Mot sør førte den brede Tømmerelva milevis innover. Og selv med mange meter høyere havnivå, må den smale passasjen ut til fjorden i vest ha vært en fossende straum ved flo og fjære, et sted der fisken fantes i rikt monn.

 

Da landet steg, la havet etter seg fruktbare løsmasser innover langs sidene av Reisvatnet. I dette grøderike landskapet ville det være rart om vi ikke fant spor etter folk fra tidligste tider.

 

Og sporene er der. Langs de gamle strandlinjene finner vi dem: lengst oppe økser, jaktvåpen og alle slags småredskap av stein, lenger ned mot vår egen tid kommer fargerike glassperler og draktspenner med fantasifulle fabeldyr frem fra gravene. På flatlandet på begge sider av Straumen finner vi de gamle gårdene - lag på lag med avfall og bygningsrester får gårdshaugene til å reise seg i landskapet, monumenter over Sørreisas for lengst glemte grunnleggere.

Litteratur:

  • Sandmo, Anne-Karine 1997: ... opad til en Klippe kalled Klibersteensbjerget. Talgrøtberget og området rundt Straumen, Tromsø : Lundblad Grafisk AS