Besk oss p Facebook!

Det underlige karstlandskapet i Straumen


I skogen ovenfor innmarka på den lune sørsiden av Reisvatnet finner vi et forunderlig landskap. Berggrunnen er gjennomboret av ganger og dype hull som en kjempemessig jordrotte skulle holdt til her oppe. Men det er ikke noe levende vesen som har gravd seg gjennom berget. Det er vann som har laget disse formene, vann som har boret og rent gjennom tusener av år i det lettoppløselige kalkfjellet. Resultatet er blitt det geologene kaller er karstlandskap.

 

Berggrunnen i Sørreisa er preget av at vi er i et område med kaledonske skyvedekker. Skyvedekkene er segmenter av jordskorpen som er skjøvet over hverandre for mer en 3 – 400 millioner år siden under dannelsen av det som skulle bli fjellkjeden i Norge. I Sørreisa finner vi bergarter fra Dyrøy- og Senjadekket.

 

Etter dannelsen av berggrunnen har formingen av det nåværende landskapet i Sørreisa foregått gjennom et uhyre langt tidsrom. Men det var den kilometertykke innlandsisen som i løpet av noen titalls tusen år gjorde det grøvste arbeidet. Brebevegelsene, smeltevannet og den grove løsmassen som isen skjøv under og foran gravde ut dalsenkningene slik at det ble stående igjen høyere fjellområder med rygger og tinder, eller slipte ned fjellene til de runde kollene vi ser i store deler av Troms i dag.

 

Landhevingen startet med at isbreene som dekker det meste av landet begynte å smelte for alvor for 10 – 15 000 år siden. Etter hvert som landmassene steg i forhold til havnivået, kom tidligere havbunn til å bli tørt land. Denne gamle havbunnen utgjør nå de lavere delene av Sørreisa opp til ca. 65 meter over dagens havnivå. I disse områdene, og særlig omkring Reisvatnet, er løsmassene preget av blant annet leire som gir muligheter for godt jordsmonn og dyrkningsjord, noe marmoren i store deler av berggrunnen også bidrar til ved forvitring.

 

Karstdannelsen, de dype rennene og rundaktige gropene i marmorberget, er et litt spesielt trekk ved forvitringen i området like sørvest for Talgrøtberget. De merkelige gangene er hult ut av smeltevann fra den siste isbreen som har trengt ned langs sprekker og svakhetssoner i fjellet og etter hvert løst det opp. Når overflatevannet tar karbondioksid fra luften, blir det svakt surt og kan dermed løse opp kalk- eller dolomittholdig fjell. Fenomenet opptrer mange andre steder i Nord-Norge, og er ofte kjent som underjordiske vannløp og grotter.

 

Litteratur:

  • Sandmo, Anne-Karine 1997: … opad til en Klippe kalled Klibersteensbjerget. Talgrøtberget og området rundt Straumen, Tromsø : Lundblad Grafisk AS