Besk oss p Facebook!

Kveita i tro og tanker


Skrolsvik og Senja har lange tradisjoner knyttet til kveitefisket og tilvirkning av rekling. Petter Dass skrev om dette for 300 år siden:

 

Naar Senjelands Jægter
sin Anker og krog
nedkaster i Bunden
paa Bergenske Våg,
om Rekling da mange mon løbe

 

Kveita var en verdifull fangst og en gjorde alt for å tekkes den slik at en ble belønnet med god fiskerlykke. Mystikken og dens opphøyede posisjon i folks bevissthet har dyp forankring i folketroen. Dette kan vi se gjennom de mange sagn og skrifter som omhandler kveita og dens væremåte. I Nordlands Trompet er kveita og dens livsførsel behørig beskrevet:

 

Du smuckeste Queite,
du Dronning i Vand
Hvor flad er din Bolig
paa dypeste Sand,
Hvorpaa du fremskrider saa sagte.

 

Du farer spagfærdig
paa Grunden omkring,
Og hviler, naar andre
de kjører i Ring,
Det kan vore Fisker´ vel agte.

 

Hvor findes din lige
blant svømmende kræ,
Din Ryg er som Ravnen,
og Bugen som Snee,
Ja, hvider end Skiællen paa Sanden

 

Og vilde man salte
din eeneste Krop,
Du fylder en packede
Tønde romt op,
En Tønde, ja stundum halvanden.

 

Så måtte en behandle kveita med aktelse, for hun var en følsom fisk. I båten måtte en bruke andre ord på redskapene, og dyr skulle man helst ikke snakke om. Katta eller ord med katt i måtte i alle fall ikke nevnes, for da ble det utur.

 

Den som kaller meg kveite,
skal etter meg leite.
Den som kaller meg styve
mitt nakkebein skal knyve.
Den som kaller meg spjeld
skal eta meg kvar kveld.

 

I forbindelse med kveitefisket og folks omgang med fiskeredskapene har det vært flere tabuforestillinger, ord, bevegelser og bønner. Enkelte ville egne vaden uten at noen så på. De var redde for at noen skulle ta fiskelykken fra dem. Dersom katten la seg på bruket eller kvinnene skrevde over vaden, så var turen helt spolert. Kvinnene skulle passe seg slik at de ikke møtte mennene på sjøveien. Å drømme om kvinner derimot gav god kveitelykke, og enkelte kvinner gav bedre tur enn andre. Men fikk en ufisk i vaden, så fikk også kvinnene skylda. En kar sa det slik da han trakk opp ei stor skata: Kunne tenke meg det, eg drømte jo det trollet i natt. Han hadde drømt om en kvinne som alle visste det fulgte ulykke med. Kvinner i båten gav dårlig fiske. Men det var flott å ha ei kjerring som ga godt hajll.

I Hans Kristian Eriksens novellesamling Den lange brødvegen (1978) kan en lese om han Peder og gutten som lå med vaden og drog. Og han visste så godt at skulle en ha god lykke med kveita så måtte en i hvertfall ikke bruke det navnet på fisken. Og slik sang han Peder i Ut-Steine Kveitvisa for gutten og seg selv:

 

Signe deg flatfesk
stijll deg no hit
Flak av di store
skyjnn deg og bit

 

Stijlle deg Gudsfesk
heilt fram te bruke
Hysa og rognkjeks
det må du sluke

 

Svære bajllduska
fijnn deg et agn.
et no den rognkjeksa
bi meg te gagn

 

Kjære mi skerja
dronning i hav
Bit no på ongeln
bi rekling og rav

 

Stor og andektig
kjem du og fijnn
levvanes rognkjeks
på ongol´n mijnn

 

Eg skal deg fjelge
skjære og stejlle
Ete opp skojltn
Reklingen selle

 

Heilt ned tel Bergen
skal eg deg sejnne
Hos kongen i Danmark
der skal du ejnne

 

Beinan dem brejnn eg
då bi det løkka
slik at du seinar
i snøret mett nøkka

 

Finast fra havet
det skal du heite
når vi deg fanga
du flate og feite

 

No må du komme
feita på klakken
tjukk over magen
brei over nakken

 

Hajll eg har hejnta
Med kjerringa låg eg
Natta var god dejnn -
og storflaket såg eg

 

Å, der sett du betterde
på ongeln!

Litteratur:

  • Eriksen, Hans Kristian 1995: Fra kveiteeksport til kveitmuseum. Skrolsvik, Harstad : Trykksentralen