Besk oss p Facebook!

Tradisjonsmat med kveite


Kveitsuppe
– oppskrift etter Jenny Jakobsen, Stonglandseidet

Det fineste du kan få til kveitsuppe er ferskt hode av kveita, særlig husen, som er de mjuke beina, brusken og fettet. Men ikke tynnkjekene, de er ikke noe tess. Så kan du jo også bruke av buken og annet av fisken.

 

Du må rense fisken og vaske den i eddikvann for å få bort det slimet som ligger utenpå. Du må hakke hodet sundt og skjære fisken i passelige stykker. Så skreller du potet og gulrot. Du må ikke bruke for mye gulrot, for da blir det søtsmak av suppa. Så har du potet og gulrot oppi i lag med fisken og lar det koke. Jo bedre du koker kveitbeinan, jo mjukere blir de.

 

Så må du skjære løk og ha oppi og smake til med pepper og salt. Det må være akkurat passelig. Den gode, ferske kveitsmaken må man ikke ødelegge.

 

 

Kveita i kål
(eller «nedlagt kveita») av Charlotte Johansen

 

Kveita i kål ble mye brukt under krigen. Her kan man ikke bare «tage hvad man haver». Minstekravet er i alle fall kveita, og så er det bra med litt kål, da går resten greit:

 

Det må være fin og fersk kveita. Man må bruke beina også, særlig de feite beina i hodet. Så lager man dette som fårikål. Du må ikke bruke for mye vann, men litt må du ha. Beina legger du på bunnen av bryta, så legger du kålen oppå. Du må bruke masser av helpepper. Fisken legger du fint oppå litt senere. Det er beina som skal kokes mest. Så har du litt jevning på.

Retten serveres og spises som fårikål.

 

Litteratur:

  • Eriksen, Hans Kristian 1995: Fra kveiteeksport til kveitmuseum. Skrolsvik, Harstad : Trykksentralen