Besk oss p Facebook!

Hardhausene på Strømsør


Erik Simonsen Strømsør, kona Kirsti og dattera Berit kom i 1839 som rydningsfolk inn i den veriløse villmarka i Østerdalen. Erik og Kirsti hadde giftet seg to år tidligere. Erik hadde stor hang til jakt og fiske. Det sies at en av de første somrene hadde de 3 kyr og ei "lånku". Bjørnen slo i hel tre, men sparte den lånte kua. Kirsti gråt men Erik tok hevn. Han fikk etterhvert tilnavnet "Bjønn-Erik", etter de utallige bjørnene han tok livet av, med børsa eller bjørnespydet. Samene kom ofte til Erik og ba om hjelp mot bjørneplagen. Jordbruket på Strømsør var lite i den første tida. Maten måtte derfor i stor grad hentes fra utmarka og fjellet. Altevatn var fiskerikt og Erik bar hjem fiskebører derfra og bjørnekjøtt og villreinskjøtt fra fjellet. Det var nærmest en leik for han å slåss mot livsfarlige vilkår. Han var sterk, robust og rådsnar og det gikk gjetord om Bjønn-Erik over hele Troms.

Det var ikke lett å være kone sammen med en slik mann. Det sies i bygdeboka at Kirsti var ei god og traust kvinne - men at det neppe var ei mor i Bardu som levde under så vanskelige forhold. Erik for ut på veiding eller fiske, eller arbeid nede i bygda, mens Kirsti sleit med sitt heime i den vesle stua. Ho hadde ansvaret for buskapen og å holde familien med klær, mat og pass. Det hendte at barna kom til uten hjelp. En gang hun skulle føde var Erik på jakt. Dattera Berit ble sendt halvmila til Innset for å hente hjelp. Da konene derfra kom til Strømsør var barnet født og Kirsti kom fra fjøsen.

 

Sønnen Simon satset i mye større grad enn faren på å rydde jord og bygge gård. I hans tid ble jordarealet sterkt utvidet og det ble dyrka poteter og sådd bygg. Med kornet ble ikke modent hvert år da vekstsesongen opp mot fjellet er kort. Simon bygde også hus, og da den første branntakseringen ble gjort på Strømsør i 1886 var her både våningshus, stall, saufjøs, fjøs med høylåve, masstue, smie og kornlåve. I arbeidet på gården hadde Simon god hjelp av kona Marit, og i deres tid hadde de 2 hester, 8 storfe og sauer.

 

Gården ble drevet videre i 2 slektsledd etter Simon. På 1950-tallet ble det for tungt å bo på Strømsør vinteren igjennom og gårdsdrifta ble lagt ned. Familien har imidlertid bodd i kommunen og har brukt jorda til litt grønnsaksdyrking og hentet ut ved fra skogen.

Bardu kommune kjøpte husene på Strømsør i 1994 og har leieavtale med eieren om et større areal, som er fredet i dag. Både Strømsør-familien og kommunen er enige om at Strømsør skal bevares for fremtiden som et minne om innvandring, nyrydding og levevis i fjellkanten. I dag er Strømsør Fjellgård en del av Midt-Troms Museum.

Litteratur:

  • Hage, Ingebjørg 1996: Dølagård i fjellheimen. Strømsør i Bardu, Tromsø : Lundblad Grafisk AS