Besk oss p Facebook!

Jordene på Strømsør – menneskeskapte rydninger som naturen tar tilbake


Strømsør er om sommeren en mosaikk av skog og åpne sletter, med blomster i forskjellige farger. Ballblomsten lyser gul, mjødurta kremkvit og geiteramsen blårød. Vegetasjonen forteller historie – om hvordan landet har vært brukt og utnyttet, både tidligere og i dag. Vegetasjonen på Strømsør er frodig og rik på arter. Det kommer av den gunstige beliggenheten med skråning mot sørvest og berggrunnen (glimmerskifter og -gneis, kvartsfylitt) er næringsrik og lettløselig og dermed godt tilgjengelig for planter.

 

På Strømsør ligger de gamle beiteområdene for husdyrene på nedsiden av tunet, ned mot elva, som her går ganske bred. Ovenfor tunet og videre oppover i lia ligger den gamle dyrka innmarka, et område på omlag 500 daa. Vegetasjonen som vokser i dag viser at kulturmarka var brukt på tre forskjellige måter da gården var i drift:

  • åker (korn og poteter)
  • slåttemark (vinterfor til dyrene)
  • beite

 

De gamle beitemarkene har mange forskjellige plantearter, selv om de i dag er gjengrodd med skog. De gamle åkerlappene, der det ble dyrket potet og bygg, er fortsatt godt synlig i terrenget, men er gjengrodd med spesielt næringskrevende plantearter. Slåttemarkene er også preget av gjengroing, men har fortsatt mange forskjellige planter.

 

Det er registrert over 70 plantearter på Strømsør og mange av dem er slike som trives i kulturmark. Nede ved Barduelva finner vi elvekantvegetasjonen og flommarksskogen. Der vokser det høgreiste bjørketrær (Betula pubescens) og gråor (Almus incana). Noe av elvebredden blir om våren oversvømt av smeltevann fra elva, og her finner vi flommarksskogen, med blant annet vierkratt.

 

I den gamle beitemarka mellom tunet og elva er det arter som tyder på stor næringsrikdom, som blant annet fjelltistel (Sassaurea alpina), geiterams (Epilobium angustifolium), hengeaks (Melica mutans) og stornesle (Urtica dioica ssp dioica). I de fuktigere delene av den gamle beitemarka, det vil si fuktenga er det krypkvein (Agrostis stoloniferda), krypsoleie (Ranunculus repens) og kvann (Angelica archangelica). I de tørre delene av beitemarka vokser bakkestjerne (Erigeron acer), blåklokke (Campanula rotundifolia) og sauesvingel (Festuca ovina ssp ovina).

 

Den gamle slåttemarka har også mange næringskrevende plantearter, som engsoleie (Ranunculus acris), høymol (Rumex longifolius), hundegras (Dactylis glomerata ssp glomerata), timotei (Phleum pratense) og kvitkløver (Trifolium repens).

 

I de tidligere åkerlappene finner vi planter som gjetertaske (Capsella bursa pastoris), hundekjeks (Anthriscus sylvestris) og mjødurt (Filipendula ulmaria).

 

Bjørkeskogen (Betula pubescens) med høge stauder mellom trærne omkranser den tidligere dyrka marka. I denne skogen vokser det næringskrevende høgstauder som ballblom (Trollius europaeus), fjellfiol (Viola biflora), kvitbladtistel (Cirsium helenioides) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum).

 

Strømsør er et rikt botanisk område med mange plantearter. Fordi det ikke har vært drevet vanlig gårdsdrift her siden 1950-tallet er både innmarka og utmarka sterkt preget av gjengroing, men ikke verre enn at en fortsatt kan skjelne potetland, slåtteeng og beitemarker.

 

Litteratur:

  • Hage, Ingebjørg 1996: Dølagård i fjellheimen. Strømsør i Bardu, Tromsø : Lundblad Grafisk AS