Besk oss p Facebook!

Nordover på leit etter nytt land


Kysten av Troms har hatt fast bosetting i hundrevis av år – men inne i de store dalførene som i dag utgjør Bardu og Målselv var det ingen fastboende før 1788. Samene hadde imidlertid hatt flyttveier gjennom disse dalene i lange tider. Folk fra kysten hadde også i mange år før det kom fast bosetting henta tømmer fra almenningsskogene i Indre Troms.

 

Fra omlag 1790 og utover til 1807 kom et jevnt sig av døler, spesielt fra nord-Gudbrandsdalen og nord-Østerdalen, og bosatte seg i Bardu og Målselv. De første årene var det folk fra Tynset-traktene som dominerte i Bardu og fra Storelvdal i Målselv. Rundt 1820 tok innvandringa seg opp og de som kom utover i 1840 og 1850-årene hadde gjerne nære slektninger og venner å ta inn hos den første tida.

 

Mange av de som kom nordover var husmannssønner som så muligheten til å bli selveiere. På slutten av 1700-tallet var det uår i de indre østlandsbygdene. Det marginale jord- og februket kunne heller ikke fø befolkningsøkninga på slutten av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet. Dalførene og bygdene i Østerdalen og Gudbrandsdalen var fullt bosatt. Mulighetene til egen jord nordpå måtte virke mer tiltrekkende enn for eksempel tjenerstatus på storgårdene. Først og fremst var motivet for innflytterne til Indre Troms å bedre de materielle kårene. Men hvorfor til Indre Troms?

 

Fogd Jens Holmboe i Senjens og Tromsø fogderi «oppdaget» de ubebygde områdene i innlandet og oppfordret folk sørfra til å bosette seg der. Han var opptatt av å utnytte skogen, jordbruks- og nyryddingsressursene i nord. Han var vokst opp på Lesja og drev selv et mønstergyldig gårdsbruk i Ervika ved Harstad.

 

Sommeren 1783 fikk Holmboe med seg den svenske flyttsamen Henrik Nielsen. De dro inn i det som for Holmboe, og for de fleste som bodde ved kysten, var totalt ukjent land. Dette landet var av svensksamene kalt Storskogen eller Barduskogen. Holmboe gjorde ei ny reise inn i området i 1785 og mente etter det han så at det kunne være grunnlag for stor bosetting.

 

I 1789 ble det etter Holmboes oppfordring foretatt besiktigelse og kartlegging av Barduskogen. Den ble gjort av løytnant og skoginspektør Nicolai Hersleb Ramm fra Tynset. Ikke rart da at de første som bosatte seg i området kom fra hans hjemtrakter. I alt tok 20 familier fra Tynsetområdet nordover i 1790-91. Mange både derfra og fra andre bygder skulle følge etter.

 

Litteratur:

  • Hage, Ingebjørg 1996: Dølagård i fjellheimen. Strømsør i Bardu, Tromsø : Lundblad Grafisk AS