Besk oss p Facebook!

Østerdalen i Bardu – en utpost mot fjellet


Sommeren 1839 fikk Østerdalen i Bardu for første gang fast bosetting. Samene hadde i lange tider ført reinen gjennom dalen og en og annen jeger og fangstmann fra nede i Bardubygda hadde trålet dalen, men ingen hadde tenkt seg muligheten av å bo her. Erik Simonsen kom som seksåring til Norges "Amerika" - Indre Troms. 24 år gammel var han da han sammen med kona Kirsti og dattera Berit vandret inn i det som da ble betraktet som ei villmark, for å rydde seg gård. Gården ble Strømsør, som i dag står som et minne om mye slit og stort mot. Erik Simonsen hadde, som resten av innflytterne til Bardu og Målselv, med seg gårdsnavnet og mye annet av kunnskaper og tradisjoner fra hjembygdene i Østerdalen og Gudbrandsdalen. Erik, som etter sine mange basketak med bjørnen på folkemunne ble hetende "Bjønn-Erik", satt på Strømsør til han nesten var hundre år. Da hadde han overlevd sønnen med nesten ti år og sett folk, hus og jord vokse og gro rundt seg.

 

Da Erik Simonsen sammen med storelvdølene Halstein og Sevald i 1839 fikk utstedt rydningsseddel på et stort område villmark, var koloniseringa av Bardudalen kommet til et nivå der videre nyrydding måtte skje i marginale områder. Øynene falt på den trange og skogkledde Østerdalen, preget av steinurer og flog, og med Barduelva som vekslet mellom stille loner og sterke stryk i dalbunnen.

 

I dette dalføret var det ikke mye land som kunne dyrkes og det var vel helst de rike jakt og fangstmulighetene som gjorde den attraktiv for bosetting. Her ruslet bjørnen, kurret rypa, på snaufjellet sprang reinen og Altevatnet var fullt av fisk. Østerdalen er 10-12 km lang, fra Strømsli til Altevatn. I hele dalen ble det ryddet 6 gårder, 2 i Strømsli, 1 på Dalberg, 1 på Strømsør og 2 på Innset. Strømsør og Innsetgårdene ble bosatt i 1839, mens Strømsli kom til i 1848 og Dalberg ble fraskilt fra Strømsør bosatte seg der med mannen Anders Dalberg, omlag 1860.

Strømsør ligger omtrent midt i dalføret. Navnet Strømsør hadde Erik Simonsen med seg fra farsgården i Alvdal og det passet også godt på gården ved den strie elva i Bardu. Erik var født i 1813 på Strømmen, eller Øren som den ble kalt i dagligtale. Som så mange av nyrydderne i Indre Troms kalte han den nye gården sin opp etter hjemmet der sør.

 

Østerdalen er i stor grad preget av naturen. Kulturinnslaget består av fraflytta gårder, innmark som naturen tar tilbake og spor etter vannkraftutbygginga. Det første store anlegget møter en i Strømsmo/Strømsli og videre innover dalen får en med jevne mellomrom en påminning om den moderne tid. Altevatnutbygginga og Innsetverkene forsyner i dag store deler av Troms med elektrisk kraft. Ingen av de gamle gårdene er lenger bebodd på helårsbasis. Østerdalen, brukt av samene i hundrevis av år, fikk seint fast bosetting og ble tidlig fraflytta. Der var rydding, dyrking, liv og aktivitet i vel hundre år, fra omlag 1840 til 1950.

Litteratur:

  • Hage, Ingebjørg 1996: Dølagård i fjellheimen. Strømsør i Bardu, Tromsø : Lundblad Grafisk AS