Besk oss p Facebook!

Edderkopper


Systematikk leddyr

Edderkopper er leddyr

Grafisk fremstilling av slektskapsforholdet mellom ulike grupper leddyr. Edderkopper hører til den store og ekstremt artsrike dyregruppen vi kaller leddyr. De kalles arthropoda, et gresk navn som betyr ”leddelt fot”. Felles for alle leddyr er at kroppen er dekket av harde skjellettplater og derfor må beina være leddelte. Leddyrene utgjør ca. 80 % av alle kjente dyrearter på jorda i dag og står for mesteparten av det vi kaller biologisk mangfold. Hovedgruppene av leddyr er insekter, edderkoppdyr og krepsdyr.

Trilobittene og sjøskorpionene er utdødde grupper. 

Edderkoppdyr

Edderkopper er ikke insekter

Slektskapsforholdene innenfor gruppen edderkoppdyr, Arachnida. Gruppene i rødt finnes i Norge. De fleste av de andre gruppene har forholdsvis få arter, med unntak av skorpionene og amblypygiene.

Edderkopper hører til en gruppe leddyr som vi kaller chelicerater. Under denne gruppen hører mange grupper, slik som dolkehalen eller hesteskokrabben, de svære forhistoriske sjøskorpionene, dagens landlevende skorpioner, midd, vevkjærringer (høyhest), samt mange tropiske og subtropiske smågrupper. Edderkoppene er den største gruppen i cheliceratene. De fleste av disse dyrene regnes under gruppen Arachnida, eller edderkoppdyr. Arachnida kommer fra gresk arachne som betyr “edderkopp”.

Edderkopper skiller seg fra insektene på flere viktige punkt:

  • Edderkopper har todelt kropp som ikke er delt inn i segmenter (ledd)
  • Edderkopper har åtte gangbein pluss to følebein (pedipalper), insekter har seks bein
  • Edderkopper mangler antenner, insekter har antenner
  • Edderkopper har fra null til åtte enkle øyne, de fleste insektene har fasettøyne og/eller enkeltøyne
  • Edderkopper har spinnvorter og produserer slike som de bruker til å bygge nett eller andre konstruksjoner med. Insekter med spinnorganer og silke bruker dem til å lage kokonger med.

I Norge har vi fire grupper edderkoppdyr;

  • Vevkjerringer (orden Opiliones)
  • Midder (gruppe Acari).
  • Pseudoskorpioner (orden pseudoscorpiones)
  • Edderkopper (Arachnae)
Ryggside

Ryggsiden

En typisk edderkopp, en sekkeedderkopp i slekten Clubiona, sett ovenfra. Kroppen er todelt. Forkroppen består av et rygg- og et bukskjold, men fra oversiden er bare ryggskjoldet synlig. Munndelene, giftklørne (chelicerene), alle åtte beinpar, og følebeina, er festet til forkroppen. Forkroppen inneholder også giftkjertlene, fremste del av magen og hjernen.

Øynene er plassert foran på ryggskjoldet. Edderkopper kan ha fra null til åtte øyne, åtte er vanligst. I Norge har alle edderkopper åtte eller seks øyne. Plasseringen, størrelsen og formen til øyene er viktig for å identifisere edderkoppene, og brukes til å skille de ulike gruppene fra hverandre. Noen tropiske arter kan ha to eller fire øyne, mens mange hulelevende arter mangler øyne fullstendig.

Bukside

Buksiden

På undersiden av en edderkopp (her Philodromus collinus) finner man viktige strukturer.

Munndelene, giftklørne, alle åtte beinpar, og følebeina, er festet til forkroppen. Forkroppen inneholder også giftkjertlene, fremste del av magen og hjernen. Forkroppen er forbundet med bakkroppen med en tynn stilk som kalles pedicel. Den er ofte skjult og vanskelig å se. Gjennom den må alt blod og mat passere. Bakkroppen inneholder respirasjonsorganer, kjønnsorganer, det meste av magen, ekskresjonsorganer, og spinnvortene og spinnkjertlene helt bak.

 Edderkopper puster ved såkalte boklunger som ofte er synlige som lysere partier, en mengde tynne blodfylte blader som bades i luft. Luften kommer inn gjennom en tydelig sprekk bak boklungene som også tjener som kjønnsåpning. Denne sprekken kalles epigastralfure, og kan hos enkelte slekter kan ligge midt under bakkroppen. Noen edderkopper har dessuten en pusteåpning som går til noen hule rør som kalles trakeer på undersiden av bakkroppen, enten midt under eller like foran spinnvortene.

Mellom boklungene og epigastralfuren sitter de ytre kjønnsorganene hos hunnen som kalles epigyn. Formen på denne er forskjellig fra art til art og brukes i artsbestemmelsen. Noen familier mangler epigyn og kalles haploegyne edderkopper.

Munnen og giftklør

 

 

 

Munnen og giftklørne

Munndelene sett fra undersiden. Giftklørne sitter ytterst på kjeven (chelicernene). Like bak disse og på undersiden sitter det vi kaller underleppa (labium) og mellom disse og chelicerne sitter munnen. Den er kun en liten åpning som ikke kan sees. Under forkroppen ligger det et lite skjold (bukskjoldet) og mellom det og ryggskjoldet er beina plassert.

Indre anatomi

Edderkopper har komplisert indre anatomi

De innvendige organene til en typisk edderkopp vist skjematisk. Mest iøynefallende er kanskje utstrekningen til tarmsystemet. Hos mange edderkopper finnes det utløpere og utposinger i både for- og bakkropp og disse kan gå ut i beina hos noen arter. I disse kan edderkoppen bl.a. lagre mat. Dette gjelder spesielt blindsekkene i bakkroppen, og dette er grunnen til at mange arter kan gå i lang tid uten mat. Hjertets utstrekning bør også bemerkes.

Palpeorgan

 

 

Hannen har ingen penis, men palpeorgan på følebeina

Palpeorganet til Amaurobius fenestralis.

Hannens kjønnsorganer er innvendige og kan ikke sees. Hos mange voksne hannedderkopper er det ytterste leddet på følebeina modifisert til spesialiserte spermoverføringsorganer som fungerer nærmest som en pipette. Utvekster på det nest ytterste palpeleddet, som man ser tydelig på bildet kalles retrolaterale tibialapofyser (siderettede utvekster), og orienterer palpeorganet korrekt i hunnens epigyn. De er ulike fra art til art.

Epigyn

Epigyn

Epigynet til en hjulspinner (Araniella alpica).

Det finnes talløse variasjoner av formen på epigynet. Innenfor samme slekt kan de ligne på hverandre, men forskjellene mellom fjernt beslektede arter varierer enormt. Formen til de innvendige kjønnsorganene hos hunnen, kalt vulvaen er også artsspesifikk. Kjønnsorganene er sentrale i artsbestemmelse. Palpeorganet hos en art passer kun i det hunlige kjønnsorganet til hunner av samme art.

Dette “nøkkel-og-lås” prinsippet gjør at individer fra ulike arter som oftest ikke kan parre seg med hverandre. Unntak kan være om de er nær beslektet og derfor har svært like kjønnsorganer. Dette er tilfellet for noen artsgrupper, men ofte har disse artene ulike habitatskrav, aktivitetsperiode eller parringsritualer; d.v.s. andre faktorer som hindrer kryssing mellom artene.

Vulva

Vulvae

Det innvendige kjønnsorganet (vulvae) til en ulveedderkopp (Alopecosa pinetorum).

De innvendige kjønnsorganene til hunnen kalles vulva og ligger under epigynet. Vulvaen har spermlagringsenheter som kalles spermatecha samt diverse tilførselsganger.