Besk oss p Facebook!

Fjord og fjell, flo og fjære


Geografi og topografi
Landskapet i Troms er dramatisk fra ytterste værharde kyst, via dype fjorder og fjordbunner, skogkledde daler til høye fjell og isbreer. Fjordene er opp til 450 meter dype, og i hele området er det fjelltopper på over 1000 meter. Høyeste fjell er Jiehkkevarri på Lyngenhalvøya, 1834 meter over havet. Ved Dividalen Nasjonalpark finner vi Njunis som høyeste fjell på innlandet, 1717 meter over havet.

Balsfjorden
Balsfjorden ligger innenfor Kvaløya, og strekker seg fra Tromsø og ca. 50 km innover i landet. Balsfjorden er en typisk terskelfjord med trange sund og grunne terskler ved Tromsø, i Tromsøsundet (9 meter) og Sandnessundet (11 meter) og ved Rystraumen (40 meter). Fjorden er ca. 100 til 200 (189) meter dyp.

De grunne sundene ved utløpet gjør at det er utviklet et eget dyreliv i fjorden, og det er egne stammer av lodde og torsk. Antakelig gjelder dette også andre arter, for eksempel uer. Her er også en spesiell sild, en egen art som skiller seg fra atlanterhavssilda. Silda er i slekt med Stillehavssild, og har blant annet flere rygghvirvler enn den som lever i Atlanterhavet.

Malangen

Malangen ligger vest for Balsfjorden og er en helt annen type fjord. Den åpner seg mot havet mellom Senja og Kvaløya, med dyp fra ca 300 meter ned til 450 meter. Utenfor utløpet er det grunnere. Ei renne som på det grunneste er 180 meter dyp forbinder fjorden med de store havdyp. Malangen forsynes med ferskvann fra et stort nedbørsfelt via Målselva, en av Norges beste lakseelver.

Flo og fjære
Tidevannet skifter med månens gang rundt jorda og jordas bane rundt sola. Gravitasjonskraften fra månen og sola trekker til seg vannet i verdenshavene, og det oppstår en skiftning i vannstanden. Månen bruker ca. 25 timer i sin bane rundt jorda, og når månen står i sør er tiltrekningen på vannet størst. Det er flo to ganger i døgnet i Norge med ca. 12,5 timers intervall, når månen står i sør, og i nord. Andre steder i verden kan dette være annerledes, og noen steder er det flo en gang i døgnet. Vannets bevegelser fører til havstrømmer og tidevannsstrømmer som skifter med flo og fjære, og kan være svært kraftige. Vannstrømmen forsinkes av fjorder og sund, og påvirker tidspunktet for flo og fjære. Tidevannet påvirkes også av været og kan variere mye. Når månen står i sør klokka 12:00 vil gravitasjonen fra sola og månen virke sammen og vi får springflo. Samtidig er det fullmåne. Dette skjer ca. hver 29. dag (29 døgn, 12 timer, 44 minutter og 2,9 sekunder). Les mer om flo og fjære

 

Bilde fra Rystrømmen

Tidevann

Balsfjorden er en lang terskelfjord som er delvis avstengt av grunne terskler ved Tromsøsundet (8-9 meter) og Sandnessundet (10-11 meter) og Rystraumen (60 meter). Fjorden er ca. 7 mil lang med de største dyp på omtrent 200 meter. Når vannet i fjorden skiftes ut med flo og fjære er det store mengder med sjøvann som skal gjennom de tre sundene fire ganger i døgnet, og dette gir kraftige tidevannsstrømmer (8 knop i Rystraumen, 1 knop = 1,852 meter, pr. time).

I Tromsø er gjennomsnittlig forskjell på flo og fjære ca. 160 cm. Differansen mellom høyeste og laveste målte vannstand i Tromsø er 398 cm (i perioden 1986-2015).

Arealet på fjorden er 282,617 kvadratkilometer. Dette betyr at gjennomsnittlig 452 millioner kubikkmeter (452.000.000.000 liter) vann transporteres gjennom de grunne sundene fire ganger i døgnet. Ved springflo er volumet mye større, over 1.000 millioner kubikkmeter.

Størst forskjell på flo og fjære i verden finner vi på østkysten av Canada der den er 16 meter (Bay of Fundy). Tidevannstabeller

Fjæra og grunne områder
Selv om Balsfjorden og Malangen er dype fjorder er det også mange viktige grunne områder. Der landet møter sjøen er det mange arter som har sine leveområder. Her finnes mange forskjellige miljø fra tørt til vått, og fra ferskvann til saltvann. Disse miljøene utsettes for sol og tørke, for regnvann og sjøsprøyt. Det oppstår dammer med sjøvann som tørker inn i sola, og saltholdigheten kan bli mange ganger høyere enn i sjøvannet.

Mangfoldet og god næringstilgang i fjæra har ført til et spesielt rikt fugleliv. Derfor er også fjæra på Storsteinnes, i Kobbevågen i Balsfjorden (Balsfjord våtmarksystem) og ved Målselvutløpet i Malangen vernet som Ramsarområder, internasjonalt viktige områder for våtmarksfugler. Andre Ramsarområder i Troms er Reisautløpet og Evenes våtmarksystem. Les mer om Ramsar.

Et rikt liv i fjæra

Det rike livet på sjøbunnen og i fjæra domineres av muslinger, børstemarker, snegler og krepsdyr. Det er store ålegrasenger utenfor fjæra med gode skjuleplasser. Dette gir gode oppvekstområder for fiskeyngel. Om våren gyter sild og lodde på grunnene som gir en enda bedre mattilgang for fisk og fugl. Dette sammenfaller med fuglenes vårtrekk og er viktig for fugler som har trukket langt, eller som skal legge ut på lange trekk. Polarsnipa kommer hit fra områdene rundt den engelske kanalen, og skal videre tvers over Atlanterhavet, til Grønland for å hekke etter å ha spist seg mett, men det er også viktig for andre mer lokale fugler å kunne fete seg opp før hekking.

 

Verneområder

Fjorder, vassdrag og myrer er sammen viktige for fuglelivet. Fuglene bruker ulike områder til ulike tider og ulike formål. Fjorden er viktig som vinteroppholdsområde for noen, som matstasjon for på trekket, som oppvekstområde eller som hekkeområde avhengig av arter. Flere av de viktige fugleområdene er fredet.

De store verneområdene i Troms er mest fjell i nasjonalparker og landskapsvernområder. Mange mindre verneområder ligger langs kysten og i kulturlandskapet.