Besk oss p Facebook!

Trekkfugler i Malangen og Balsfjord


Tekst og foto Karl-Birger Strann

Fuglenes sesongtrekk

Hver høst trekker tusenvis av fugler ut fra Troms for å overvintre lenger sør. Balsfjorden og Malangen er store fjorder som ligger i tilnærmet nord-sør retning og videre sørover leder Målselvdalføret inn i Sverige. For mange av fuglene som hekker både på land og nær vann i Balsfjorden og lenger ut på kysten utgjør dette en naturlig trekkvei som kan ses på som fuglenes «Europavei 6». Det er også fugler som kommer fra fjellet eller fra øst og overvintrer i fjordene.

Siden Tromsø Ringmerkingsgruppe ble opprettet i 1979 har mer enn 300 000 fugler blitt ringmerket i Troms. Mange tusen av disse er også blitt ringmerket i Balsfjord kommune og flest rundt selve Balsfjorden samt ute i Tromsøregionen. Et mindre antall av disse er ringmerket i Malangen. Nedenfor vises eksempler på fuglearter som er ringmerket i våre områder.

Polarsnipe

Både i Malangen og i Balsfjorden skjer betydelige forflytninger av fugl på trekk om våren og høsten. Noe av disse tekkene som er mest kjent er nok de store flokkene av polarsniper som raster i Balsfjorden hver vår på vei til hekkeplassene i Arktis. På midten av 1980-tallet gjennomførte norske og engelske biologer fangst og ringmerking av fugler i disse flokkene. Dette studiet viste at polarsnipene i Balsfjord overvintrer i Vadehavet i Nederland, og i England og trekker via Balsfjorden til hekkeplassene på Nordøst-Grønland og Ellesmere Island i arktisk Canada. Disse flokkene kan anta store dimensjoner. Den største enkeltflokken ble fotografert på Sørkjosleira 18. mai 1984. Seinere ble bildene gjennomgått og det viste seg at flokken inneholdt ca. 28 000 individer. Polarsnipene bruker de store fjæreområdene i Balsfjord og til en viss grad også i Indre Malangen til å beite seg opp før trekket videre mot Arktis. Årsaken til at disse fjordområdene brukes av polarsnipene er den store forekomsten av små skjell og da først og fremst Østersjømuslingen Macoma balthica.

Snøspurv

De første dagene av april dukker det ofte opp store flokker med snøspurv på jordene i Malangen og Balsfjord. Mer enn 10 000 snøspurv er ringmerket på vårtrekket i Balsfjord og på Tisnes utenfor Tromsø. Resultatene viser at dette er snøspurv som er på vei fra vinterområdene sør for Moskva i Russland. Målet for vårtrekket er de karrige områdene på Øst-Grønland som utgjør hekkeområdet for disse fuglene. På sammen måte som polarsnipene bruker de rike fjæreområdene til å finne mat bruker snøspurvene de snøfrie jordene i regionen som beiteområder. Her beiter de på frø og insekter som klekker i smeltesonene der snøen trekker seg tilbake. Det er ikke uvanlig at vi i denne delen av Troms ofte kan få store snøfall som dekker til jordene. I slike tilfeller trekker ofte snøspurven inn i hager og beiter på frø på foringsplasser som folk har lagd for å fore vinterfuglene våre. I månedsskiftet april/mai trekker snøspurvene vestover til Grønland. I september og oktober trekker så snøspurvene tilbake til Russland. Da raster de oppe i fjellet der de finner mat på veien sørover. Derfor ser vi neste aldri snøspurv i lavlandet på høsten.

Havelle

Hvert år overvintrer flere tusen haveller i Balsfjord og Malangen. Disse fordeler seg i hele fjordsystemet fra innerst til de ytre delene. I april og mai kommer det store flokker havelle trekkende nordover fra Sverige og nedover Dividalen til de indre områdene av Balsfjorden. Noen mindre flokker ankommer også de indre delene av Malangen. Havellene lander på fjordene med det samme de når havet. Det er ikke uvanlig å se flokker på mellom 1500 og 5000 haveller som ligger å hviler på sjøen mellom Tennes og Seljelvnes i Balsfjorden. I tillegg er det en tilsvarende ansamling av haveller i de grunne områdene ytterst i Balsfjorden. Dette området ligger midtfjords mellom Kobbevågneset og Andersdalen. Disse trekkende havellene kommer fra vinterområdene sør i Østersjøen og skal videre til hekkeområdene i Arktis. Ringmerking på Sommarøya har vist at havellene som samler seg der på vinteren tilhører hekkebestander så langt fra hverandre som Island i vest og østover mot Sibir. Hvor nøyaktig havellene som vi ser i Balsfjorden skal til vet vi ikke, men siden de trekker videre vestover fra Balsfjorden og Malangen er det sannsynlig at det er snakk om hekkefugler fra Grønland, Svalbard og kanskje vestlige deler av Russland.

Løvsanger

Siden starten i 1979 er det ringmerket rundt 45 000 løvsangere i Tromsøområdet og Balsfjorden. Dette har gitt mange gjenfunn og kontroller. Våre løvsangere trekker i august sørover Dividalen, ned gjennom Sverige, videre sørover i østlige deler av Europa, og helt ned til Øst-Afrika for å overvintre. Løvsangertrekket i august kan observeres tydelig i Balsfjorden og Malangen ettersom de som har hager kan observere mange titalls fugler som beiter seg gjennom prydbusker og roser på denne tiden. Mengden individer gjør at dette trekket kan observeres visuelt på begge sider av Balsfjorden og østsida av Malangen. Det er imponerende å vite at denne lille fuglen på under 10 gram foretar denne lange reisen to ganger i året.

Rødvingetrost

Rødvingetrosten er en av våre vanligste troster som hekker i nesten alle typer skog i hele Balsfjord. Siden 1979 er det ringmerket rundt 6700 rødvingetrost i Balsfjord og i Tromsøområdet. Resultatene fra dette arbeidet viser at våre rødvingetroster trekker sørover til Spania, Frankrike og Italia for å overvintre. Høsttrekket foregår i september til ut i oktober. På denne tiden er det lett å se rødvingetrost beiter på rognebær, ofte sammen med gråtrost. Rødvingetrostene trekker ofte om natta og det er derfor ikke alltid lett å se trekkende flokker, men er man tidlig oppe om morgenen så kan en faktis få se flokker med trekkende rødvingetrost. Disse flokkene trekker normalt like over tretoppene og dette trekket er synlig både på østsiden av Malangen og begge sider av Balsfjorden. Alt tyder på at alle våre rødvingetroster trekker sørover gjennom Dividalen og deretter nedover Sverige før de flyr inn i Vest-Europa på vei ned til vinterkvarterene.

Bjørkefink

Rundt 24 000 bjørkefink er ringmerket i Tromsøområdet siden 1979. Omtrent halvparten av disse er merket i Balsfjorden. Høsttrekket hos bjørkefink foregår i august og september, og det er lett å se de store flokkene trekke sørover gjennom tretoppene. Ettersom mange av bjørkefinkene stopper opp for å beite hver dag under høsttrekket, kan en ofte observere beitende flokker på åker og eng, men også veldig ofte trekker de inn til foringsplasser for å beite på frø de finner der. Høsttrekket fra Balsfjord går sørover Dividalen og inn i Sverige. Der trekker de sørover mot Skåne og søker etter områder med god tilgang på bøkefrø. I år med mye frø drar bjørkefinken ikke lenger sørover, men i år med lite frø trekker de videre sørover til sentrale deler av Europa. Landene Belgia, Tyskland, Sveits synes å være de viktigste vinterområdene i slike år. Viser det seg at det også her er lite frø vil mange trekke vestover og krysser Den Engelsk Kanal. I slike vintre kan våre bjørkefinker trekke nordover helt til Skottland på jakt etter mat. Vi har ringfunn som elegant dokumenterer dette.