Brukerne på Grunnreis
I Bygdeboka for Sørreisa gir Svein Hanssen fyldig informasjon om de første brukerne på gården. I 1714 var det tre brukere på Grunnreis. Halvor Jørgensen sin bygsel som seinere ble til gnr. 2/1 og Rasmus Andersen som ble til gnr. 2/2. Gregus Gulbrandsens jordepart ble delt mellom brukerne på 2/1 og 2/2. Rasmus Andersen overtok i ca. 1714 en bygsel i Grunnreis på 1 pund 4 mark etter Nils Bendiksen. Rasmus var gift med Maren Olsdtr. De fikk 3 barn.
Etter at Rasmus Andersen døde i 1743, fortsatte Maren å bruke jorda sammen med barna. I 1765 ble bygselen overtatt av sønnen Ole Rasmussen, som i 1764 giftet seg med Margrethe Gulbrandsdatter fra Straumen, Ibestad. Hun var søster til Paul Gulbrandsen på nabobruket 2/1. Ole og Margrethe fikk 6 barn. I 1804 overdro Ole jorda til sønnen Rasmus Andreas, som i 1803 giftet seg med Marit Kirstine Sørensdatter fra Vika i Tranøy. Hennes søster Barbro var gift med Jakob Fredrik Gotlibsen på Gottesjord.
Våningshuset bygges
Grunnreisgården ble bygd ca. 1820 av Rasmus Andreas Olsen. Han kjøpte i åra 1808 og 1815 fra Målselv flere tylfter 10 alens og 9 alens bygningstømmer, som sannsynligvis ble brukt til bygging av bolighus. Våningshuset er oppført av tømmer (tilhugget laftverk) i 2 etasjer. I ca. 1880 ble det på nordre side bygd til et bislag av reisverk i 2 etasjer.
I 1. etasje er det bislag, kjøkken, spiskammer og 2 stuer (storstua og litjestua). Fra gangen går det trapp opp til 2. etasje, med følgende rom; storstuloftet, litjerommet, kjøkkenloftet, litjestuloftet, spiskammerloftet (kleloftet) og bislagloftet (lagerrom med klesnorer og klerull m.m.).
I 1827 fikk Rasmus Andreas Olsen for 200 daler utskrevet kongeskjøte på eiendommen og ble eier av den jorda han til da hadde brukt som leilending under Sand kirke. Han hadde nå bolighus, stabbur, fjøs, høylade og kornlåve.
Nye eiere av Grunnreis
I 1842 ble hus og eiendom overtatt av Rasmus sin sønn Jakob Rasmussen. På grunn av sykdom klarte Jacob ikke å beholde eiendommen, som i 1863 ble solgt til Fredrik Vilhelm Sørensen. Han overtok samtidig alle påstående hus: bolighus, låve, fjøs med lade, stabbur, smie, eldhus, jordkjeller, sommerfjøs og kvernhus med kvern. Bruket hadde i 1865 2 hester, 5 kyr og 8 sauer.
I 1880 omkom Fredrik Vilhelm Sørensen under fiske i Finnmark. Enka, Henriette Henriksdatter som var fra Trøndelag, flytta tilbake dit med sine 5 barn. Det sjette barnet, Kristine Amalie ble igjen og ble oppfostra hos Hermann Zachariassen, Gottesjord. Eiendom og hus ble solgt til Andreas Jentoft Hansen. Andreas Jentoft Hansen og hans sønner hadde flere båter og drev både fiske, selfangst og kvalfangst.
Senere ble eiendom og hus overtatt av sønnen Peder Hansen, som igjen overdro til sin sønn Andreas Jentoft Hansen, som døde i 1973.
Grunnreisgården i dag og i morgen
Det er nå bare bolighuset som står igjen. Bolighuset er innvendig og utvendig omtrent slik det var i 1913, bl.a. er vinduene de samme. I 1987 overtok Sørreisa kommune bolighuset med ei lita tomt. Samme året ble huset restaurert. Det ble lagt nytt torvtak og nye syllstokker. Også noen av kledningsborda ble skiftet ut, og huset ble malt utvendig. Gården viser gårdsdrift og levevilkår i kommunen for ca. 100 år tilbake i tid. Dokumentasjon av fortida og forståelse for tidligere tiders boforhold og gårdsdrift er det svært viktig å formidling til den oppvoksende slekt.
Midt-Troms Museum overtok drifta av Grunnreisgården i 1999. Bygningen er svært viktig når det gjelder kommunens historie. Gården har en sentral plassering når det gjelder den lange og ubrutte bosetningshistoria for Sørreisa. Videre vil gården dokumentere det gamle jordbrukssamfunnet i bygda.
Grunnreisgården har vært stengt for publikum siden høsten 2025 på grunn av et større restaureringsarbeid på bygningen. Dette arbeidet vil pågå gjennom flere år. Vi vil gjenåpne gården for publikum når dette arbeidet er ferdigstilt.