Bergverkseventyrene på yttersiden av Senja
I 1869 fant eieren av området i Hamn nikkelmalm og sikret seg skjerperettigheter. Allerede samme året skiftet rettighetene to ganger, først til bergmester Ellefsen, og videre til bergmester Tellef Dahl. Eieren av området, Eilert Brox, solgte først eiendommen til bergmester Dahl i 1872, som ble sittende med skjøtet til 1876, da Henry Hussey Vivian kjøpte eiendommen og straks bygde opp en av landets største bergverksbedrifter her. Produksjonen varte i 14 og hadde en topp i utdrevet malm året 1876 med vel 17.000 tonn. Totalt ble det brudt ut ca. 110.000 tonn malm, men siden nikkelinnholdet var under 1 % utgjorde mengden av rent nikkel omtrent 950 tonn. Malmen ble anriket til 30 % nikkelinnhold. Eksportverdien den gang var i underkant av 3 millioner kroner. Verket var selvforsynt med det aller meste. Vi kan nevne egen kirke, krambod, to bakere, skomaker, bedriftslege, festlokale og eget fattigvesen. Landbruksprodukter som smør, melk og lignende ble kjøpt fra bygdefolket, selv om mange hadde egne husdyr – mest geiter. Nikkelverket var som en by på en ellers spredt bebodd øy. Arbeidere og gruveslusker kom fra mange hold, og flere av disse var kvener. En stor del av arbeidsstokken kom fra andre gruvesamfunn som ble nedlagt i denne perioden. I 1886 var det nesten ikke mer drivverdig malm igjen og produksjonen ble nedlagt. Utstyret ble fraktet til England og bygningene ble revet og solgt, bortsett fra et par hus og noen brakker som fremdeles står på området. Verket bidro til fortsettelsen av vår rike bergverkshistorie på yttersiden av Senja – Skaland Grafittverk, som kom i gang rundt tre tiår senere.
Grafitten på Skaland skal ha blitt oppdaget av to konfirmanter som brukte sorte steiner til skopussing. Skoene ble skinnende blanke. Dette skal ha vært på 1870-tallet. Gårdsfolket visste at det var grafitt i fjellet, men først i 1896 ble den første kontrakten om utvinning underskrevet og tinglyst. Forsøket førte ikke frem, og rettighetene gikk tilbake til grunneieren Daniel Heitmann. Nytt forsøk i 1901 gikk ikke bedre. Med første verdenskrig endret situasjonen seg. Det var etterspørsel etter grafitt, og grunneierne solgte i 1917 grafittforekomstene til «Det Metallurgiske Aktieselskab» i Bergen.
I 1918 startet en storstilt oppbygging av verket. Driftselskapet investerte mye og folk tjente gode penger på oppbyggingsarbeidet, som varte til 1920.
Men utbygginga skjedde ikke uten problemer. Arbeidsstokken slet med spanskesyken, en arbeiderfamilie mistet livet i en rasulykke og storstormen 8. mars 1920 påførte verket store skader. Og så kom slutten på jobbetiden. Prisene falt og verket var kun i gang med prøvedrift. Verket gikk konkurs samme år.
I 1931 startet selskapet opp igjen, nå med ingeniør Ingolf Bjørnstad som eier. Året etter ble firmaet refinansiert ved at Ever Ready (London) kom inn med kapital på eiersiden og som kunde. 1932 regnes som det første driftsåret til A/S Skaland Gratittverk. Frem til 1980-tallet var det stort sett sammenhengende drift, med kontinuitet på eiersiden. Etter den tid har det vært noen avbrudd i driften, særlig var brannen i 1985 skadelig for virksomheten. Nå ser det imidlertid lysere ut, med Leonhard Nilsen & sønner som eiere og oppstart i nygruva i Trælen. Verket har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i gamle Berg kommune. Det er heller ingen andre gruveverk i Troms som har så lang sammenhengende drift. Verket er vel verdt en grundig dokumentasjon. Midt-Troms Museum har derfor opprettet Skaland Bergverksmuseum på yttersiden av Senja.
«Kvithuset»
er det gamle herredshuset i Berg. Dette huser nå Skaland Bergverksmuseum, og er en arbeidsbase for Midt-Troms Museum og Bergverksmuseets Venneforening. Vår venneforening arbeider i hovedsak med å ta vare på og registrere gjenstander og foto fra bergverksdrifta. Huset inneholder utstillinger med bilder og gjenstander fra bygdene på yttersiden, samt en fotoutstilling om gamle Skaland Grafittverk. Det digitaliseres bilder og tas imot gjenstander fra bygdene i området. Det gis faglig bistand og oppfølging av Midt-Troms Museum i dette arbeidet. Det arbeides også for sikring av bygningene som står igjen på det gamle grafittverket på Skaland.
