Aursfjordsaga – den eneste bevarte oppgangsaga i Nord-Norge
Den ble revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like forbi sagbruket. Men folk med blikk for historie tok vare på både sagramme og annet utstyr, og saga ble i tiden 1977 – 1982 restaurert av Arne Pedersen, som er i rettlinjet slekt med Ingebregt Eliassen. Fra denne saga er det i senere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. Aursfjordsaga ligger i Malangen i Balsfjord kommune.
Ingebregt Eliassen Uversfiord
var pelementmakeren – tusenkunstneren – som utfordret øvrigheten. Eliassen var bygselsmann i Aursfjorden under godseier Hans Andreas Moursund på Bentsjord rett sør for Kvaløya – et borgerleie under Maursund Handelssted. En bygselsmann kunne ikke bare ta seg til rette. Likevel var det nettopp det Eliassen gjorde da han i 1796 bygde oppgangssaga ved utløpet av Lakselva innerst i Aursfjorden. Å drive sag krevde kongelig bevilling; på den måten kunne myndighetene kontrollere næringsdrivende. Eliassen hadde ikke engang spurt godseieren om lov. Til overmål hadde Moursund fått bevilling på egen sag i Bentsjord-elva. Han gav lensmannen ordre om å ta arrest i saga til Eliassen.
På den tiden av året da dette skjedde, var Malangen islagt. Derfor måtte lensmannen vente til april 1797 før han kunne ta turen til Eliassen. På sommertinget året etter talte flere Eliassens sak og mente at han burde få bevilling. Godseieren gav etter til sist, og Eliassen fikk bevilling den 20. september 1799.
Oppgangssaga var svært viktig for utviklingen på 1800-tallet. For det første kunne planker og bord av tømmer produseres maskinelt. Inntil ni meter lange stokker økses til i begge ender og festes før vannet blir sluppet på vannhjulet med stembukkstanga. Saga gjør unna ca. en meter i minuttet. Med en slik sag ble trevirket bedre utnyttet enn tidligere. Det som før rakk til en båt, kunne nå bygges tre båter av. Sagbrukeren i Malangen gikk nye veier for å skaffe nødvendige redskaper. Smedene i området kunne ikke smi så store deler som Eliassen hadde bruk for. Når reindriftssamene som kom hit fra Jukkasjärvi nær Kiruna skulle gjøre vendereis om høsten, sendte Eliassen med dem mål han trengte. Neste år kunne han dermed hente ferdig smidd utstyr i Målselv.
I århundrer hadde Malangen vært regnet som Norges grense mot samene i nord, og nå dannet fjorden også grensa for Troms og Finnmarkens amt mot sør. Fra gammelt av var Malangen også regnet som grensa for hvor langt nord det var mulig å dyrke korn. Denne oppfatningen var fortsatt levende da Eliasen dyrket opp en byggåker her tidlig på 1800-tallet. Åkeren ble hetende Fattigåkeren fordi han i nødsårene tidlig på 1800-tallet delte ut korn fra denne åkeren, malt på hans egen mølle.
Våren og forsommeren var skjæretid på saga. Da gikk den gjerne døgnet rundt. Det gjaldt å utnytte vårflommen, og på denne tiden av året var det ennå lite å gjøre på gården. Politisk markerte også Eliassen seg da riksforsamlingen på Eidsvoll skulle samles i 1814. Han var med og valgte utsendinger fra Troms og Finnmarkens amt. De som ble valgt, kom seg ikke lenger enn til Namsos før det ble 17. mai, og måtte gjøre vendereis. De første tiårene på 1800-tallet kom det imidlertid flere sager i området. Elveosen i Aursfjordbotn lå avsides til i forhold til de nye sagene. Bruken av Aursfjordsaga varierte derfor mye fra år til år, og den ble etter hvert supplert med ei sirkelsag.
På området til Aursfjordsaga er også den gamle skolen i Hamnvåg satt opp, der en finner en utstilling av gamle gjenstander.
