Bardu Bygdetun består av gamle bygninger, de fleste fra 1860-årene, samt en stor gjenstandssamling.
På tunet finner en våningshus, låve, stall, smie, kvern, treskelåve, skolestue og stabbur med innbo. Bardu Bygdetun ligger i Salangsdalen ved E6 , ca. 11 km sør for Setermoen, i Bardu kommune.
Våningshuset
Hovedhuset ble bygd i 1868 av Morten Olsen Lundamo og Barbro Nilsdatter Livelten. Barbro som var av Tynsetætt, fikk en del av farsgården Livelten. Der bygde de hus og kalte gården Lundamo. I 1868 sto hovedbygningen på Lundamo ferdig. Våningshuset er bygd av til dels meget grovt tømmer og står på en mur av naturstein. Huset særpreges av de pene vindusomramningene og den meget forseggjorte inngangsdøra. Våningshuset er bygd som en to-romstue med loft. Det store rommet i 1. etasje er delt som stue og kjøkken. I stua er det et stort ildsted. Et bislag er bygd på med tilgang fra kjøkkenet. Informanter har fortalt at fra gammelt av hadde kjøkkenet en utgang som førte til en jordkjeller. Vollene fra jordkjelleren kan en se ennå. I stuegangen går en bratt trapp opp til 2. etasje og bak stuegangen er et senge-kammers. I kjøkkenet er det trapp opp til 2. etasje som inneholder gangloft, kammersloft og stueloft.
På den opprinnelige Lundamogården sto våningshuset, stallen, fjøset, stabburet og treskelåven. Skolestua og Toftakerstua er tilført tunet henholdsvis 1975 og 1976. Bardu kommune kjøpte tunet i 1969. Hovedhuset er i dag hovedbygningen på Bardu Bygdetun.
Stallen
Stallen ble oppført på Lundamo ca. 1875, men ble senere flyttet til Nesmoen hvor søster av Morten Olsen bodde. I 1974-75 ble stallen igjen satt opp på Lundamo. Den ble restaurert sommeren 1999. Stallen er delvis satt opp i laftverk, ellers bindingsverk med vertikalt trepanel med bordene kant i kant. Bygningen står på mur av naturstein. Den har et vanlig staltak med never og torv. Stallen inneholder i dag en variert gjenstandssamling.
Stabburet
Stabburet ble bygd i 1868 av Morten Olsen Lundamo. Stabburet inneholder gjenstander helt fra dagen det ble bygd.
Skolestua på Kobberyggen
Skolestua er fra Nerli gård i Midtli krets og bygd i 1895. Den ble satt opp av tømmer med tak av never og torv. Noe senere ble bislaget bygget til. Rundt århundreskiftet var det ca. 8-10 elever i skolekretsen. Skolestua har midlertidig også vært brukt som beboelseshus. Da skolestua i 1975 ble flyttet til Bardu Bygdetun ble den utstyrt med pulter fra Fredly skole i Salangsdalen og pulter og kateter fra Breidablikk skole i Østerdalen. Ovnen kom fra Kroken. I perioden 2004 til 2007 foretok venneforeninga til Bardu Bygdetun en omfattende og nødvendig restaurering i form av nytt fundament og nye syllstokker. Den gamle ovnen fra Kroken ble skifta ut med en “ny” ovn fra 1900 som tidligere har stått på Bergstad i Sørskogen.
Toftakerstua
Toftakerstua ble bygd i 1870 av skredder Sivert Toftaker, f. 1834, gift med Karen Halvorsdatter, f. 1842. Begge kom fra Oppdal. Tømmeret som er brukt er til dels av grov dimensjon. I nordgavlen er det kun 1 stokk under vinduet, den er nærmere 70 cm bred.Forsvaret flyttet Toftakerstua fra Toftakerlia til 1. bataljon i 1905. Der ble stua brukt som bolighus, verksted og kontorer inntil 1976. Da ble Toftakerstua flyttet til Lundamo. I dag inneholder Toftakerstua en steinsamling og en samisk samling. Den unike steinsamlinga har tilhørt Jørgen Larsen, og den fine samiske samlinga har tilhørt Tordis Steien.
