Fossmotunet

På Fossmotunet kan du bli bedre kjent historien og kulturen til dølene som innvandret til Målselv fra sent 1700-tall. De brakte med seg byggeskikk, dialekt og musikktradisjoner fra Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Fossmotunet ble åpnet som et bygdetun allerede i 1963. Den gang besto tunet av Fossmostua, brønnhuset og smia etter mestersmeden Jon Stengrimsen. Senere er andre bygninger flyttet til tunet fra ulike steder i kommunen. Fossmotunet ligger like ved Bardufossen, en liten avstikker fra E6 forbi flyplassen.

Åpningstider

Fossmotunet er tilgjengelig for grupper og skoleklasser på forespørsel mellom mai og september. For henvendelser angående Fossmotunet, kontakt Siv Garles Sjåland på telefon 922 10 532 eller e-post: siv.sjaland@mtmu.no.

Hvor du kan finne oss

Fossmoveien 451, 9325 Bardufoss

Fossmogården

Den gamle Fossmogården ble bygd av Ole Johnsen og Ingeborg Olsdatter. Foreldrene deres var blant de første som bosatte seg i Målselv. Oles foreldre kom fra Ringsaker og Ingeborgs mor fra Stor-Elvdal i Østerdalen og hennes far fra Tretten i Gudbrandsdalen. Ole og Ingeborg fikk rydningsseddel på Fossmo i 1822. Fossmogården ble etter hvert en storgård med lakserettigheter i elva. I 1860 åra ble den såkalte engelskmannstua bygd. Den ble leid ut til engelske laksefiskere som kom til Målselv. Fossmostua var i bruk som våningshus til 1959.

Fossmostua

er i tillegg til brønnhuset den eneste av bygningene på tunet som hørte til på den gamle Fossmogården. En del av materialene i stua stammer mest sannsynlig fra lågstua som de første nyrydderne på Fossmoen bygde i 1824. I 1872 ble den revet og satt opp igjen på nesten samme tomta. Men nå ble den bygd på til to fulle etasjer slik den står i dag. Huset var i bruk som bolighus helt fram til 1959. Vi gjør oppmerksom på at Fossmostua er under omfattende restaureringsarbeid. Deler av bygningen benyttes som utstillingsrom for midlertidige utstillinger.

Sandeggen-fjøset

stod opprinnelig på Øvre Sandeggen i Kirkesdalen og ble bygd i 1890-årene. Det er 36,5 m langt og 8 m bredt og er adskillig større enn det som var vanlig i Målselvdalen på den tida. Fjøset var i bruk der til 1964. I 1982 ble det revet og flytta til Fossmo-tunet. Sommeren 1984 sto det ferdig med innredning, bruer og nyrestaurert klokketårn. Klokketårnet på taket er en kopi av et klokketårn fra 1873 som opprinnelig sto på et våningshus på Nedre Sandeggen. Øvre Sandeggen kjøpte så tårnet og det ble satt opp på taket på det da nybygde Sandeggenfjøset. Derfor står det årstallet 1873 på fløya.

Smia

er etter smed Jon Stengrimsen på Finbakken. Den ble revet og flytta til Fossmoen til innvielsen av bygdetunet i 1963. Jon kom i 1850-årene fra Oppdal som dreng til Foss- mogården. Han var så dyktig at engelske fiskere inviterte han med til England for å gå i smedlære der. Ei tid etter Englandsoppholdet kjøpte han nedre Finbakken, slo seg ned der og bygde etter hvert opp et kombinert trearbeidshus og smie.

Stabburet

ble flytta til tunet høsten 1969 fra Storbakken, prestegården i Målselv. Gården Storbakken ble i mai 1854 vedtatt innkjøpt som prestegård og samme året ble stabburet bygd opp der. Prestedatter Regine Brun Arctander forteller i boka ”I min barndoms dal” om hvordan de St. Hansaften i 1867 bar inn flere ”ruver” med tynnbrød som ble lagt i stabler på stabbursloftet. Hun omtaler også ”melkeboden” i første etasje.

”Koopen”

er Målselv kooperative Handelslags første butikklokale. Huset ble satt opp som snekkerstue hos Ingbrigt Enoksen på Rognmo rundt år 1900. Fra juni 1916 til nov. 1917 fungerte huset som Koop-butikk, men i tida etterpå har det vært bolighus for flere. Den siste som bodde der var Hansina Eidsvoll fra Rostadalen. Derfor ble huset også kalt ”Hansina-stua”. Sommeren 1981 ble det revet, flytta til Fossmotunet og igjen satt opp og innreda som koop-butikk.

Rognmo skole

er en typisk representant for landsens skolestuer rundt århundreskiftet. Den ble satt opp på Nedre Rognmo i år 1900, men seinere flytta til Storskogmoen p.g.a. kretsregulering. Skolen var for det meste todelt, 3 år i småskolen og 4 år i storskolen og var i bruk til høsten 1963. Da ble elevene overført til sentralskolen på Olsborg. I 1976 ble skolestua revet og to år seinere ble den flytta til Fossmoen og satt opp igjen på bygdetunet.

Kjøp billetter

Kontakt museum

Loading...

Reåpning av kulturstien i Mefjordvær som Fotefar i Senja

Tid

Sted

17:00

Mefjordvær

Beskrivelse

Formidlingsprosjektet "Fotefar mot Nord" er en veiviser i historien i Nord-Norge og Namdalen. På 1990-tallet valgte hver kommune i landsdelen ett kulturminne (Fotefar) som bidrag til prosjektet. Til sammen gir disse et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom 10.000 år. Nå revitaliseres dette prosjektet i samarbeid mellom Sametinget, fylkeskommunene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med støtte fra Riksantikvaren. Senja kommune har videreført alle fotefarene som den gang de fire Senja-kommunene gikk inn med. Dette er i dag Kveitmuseet i Skrolsvik (gamle Tranøy kommune), Torsken kirke (gamle Torsken kommune), kulturstien i Mefjordvær (gamle Berg kommune) og Øyfjordvær (gamle Lenvik kommune). Alle disse fotefarene har vært gjennom en revitaliseringsprosess de siste årene. Nå vil vi reåpne alle fotefarene. Nå står kulturstien i Mefjordvær for tur. Vi inviterer til en markering i anledning reåpningen av kulturstien som ett av fotefarene i Senja kommune. 

Nestleder i utvalg for samfunnsplanlegging, Louis Edvardsen vil foreta reåpningen av kulturstien i Mefjordvær som fotefar i Senja kl. 17:00. Åpningen skjer i starten av stien, som er i nedkant av parkeringsplassen.

Det blir også hilsen fra Troms Fylkeskommune ved avdelingsleder Eirin Gjelsås.

Det blir guidet omvisning i deler av kulturstien ved arkeolog Marit Chruicksshank fra Troms Fylkeskommune og konservator Truls Nilsen fra Midt-Troms Museum. Husk passende klær og fottøy til turen.

Etterpå blir det servering av fiskesuppe, kaffe og kaker på helsehuset. Berit Sivertsen vil da fortelle lokale historier og sagn fra Mefjordvær.

 

Vi ønsker hjertelig velkommen til en spennende ettermiddag i Mefjordvær!

 

Tid

17:00

Sted

Mefjordvær

Beskrivelse

Formidlingsprosjektet "Fotefar mot Nord" er en veiviser i historien i Nord-Norge og Namdalen. På 1990-tallet valgte hver kommune i landsdelen ett kulturminne (Fotefar) som bidrag til prosjektet. Til sammen gir disse et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom 10.000 år. Nå revitaliseres dette prosjektet i samarbeid mellom Sametinget, fylkeskommunene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med støtte fra Riksantikvaren. Senja kommune har videreført alle fotefarene som den gang de fire Senja-kommunene gikk inn med. Dette er i dag Kveitmuseet i Skrolsvik (gamle Tranøy kommune), Torsken kirke (gamle Torsken kommune), kulturstien i Mefjordvær (gamle Berg kommune) og Øyfjordvær (gamle Lenvik kommune). Alle disse fotefarene har vært gjennom en revitaliseringsprosess de siste årene. Nå vil vi reåpne alle fotefarene. Nå står kulturstien i Mefjordvær for tur. Vi inviterer til en markering i anledning reåpningen av kulturstien som ett av fotefarene i Senja kommune. 

Nestleder i utvalg for samfunnsplanlegging, Louis Edvardsen vil foreta reåpningen av kulturstien i Mefjordvær som fotefar i Senja kl. 17:00. Åpningen skjer i starten av stien, som er i nedkant av parkeringsplassen.

Det blir også hilsen fra Troms Fylkeskommune ved avdelingsleder Eirin Gjelsås.

Det blir guidet omvisning i deler av kulturstien ved arkeolog Marit Chruicksshank fra Troms Fylkeskommune og konservator Truls Nilsen fra Midt-Troms Museum. Husk passende klær og fottøy til turen.

Etterpå blir det servering av fiskesuppe, kaffe og kaker på helsehuset. Berit Sivertsen vil da fortelle lokale historier og sagn fra Mefjordvær.

 

Vi ønsker hjertelig velkommen til en spennende ettermiddag i Mefjordvær!