Fossmotunet består av en rekke gamle bygninger, som er flyttet inn til tunet fra ulike steder i Målselv.
Fossmotunet ble åpnet som et bygdetun i 1963. Den gang besto tunet av Fossmostua, brønnhuset og smia etter mestersmeden Jon Stengrimsen. Fossmotunet ligger like ved Bardufossen i Målselv kommune, en liten avstikker fra E6 forbi flyplassen.
Fossmogården
Den gamle Fossmogården ble bygd av Ole Johnsen og Ingeborg Olsdatter. Foreldrene deres var blant de første som bosatte seg i Målselv. Oles foreldre kom fra Ringsaker og Ingeborgs mor fra Stor-Elvdal i Østerdalen og hennes far fra Tretten i Gudbrandsdalen. Ole og Ingeborg fikk rydningsseddel på Fossmo i 1822. Fossmogården ble etter hvert en storgård med lakserettigheter i elva. I 1860 åra ble den såkalte engelskmannstua bygd. Den ble leid ut til engelske laksefiskere som kom til Målselv. Fossmostua var i bruk som våningshus til 1959.
Fossmostua
er i tillegg til brønnhuset den eneste av bygningene på tunet som hørte til på den gamle Fossmogården. En del av materialene i stua stammer mest sannsynlig fra lågstua som de første nyrydderne på Fossmoen bygde i 1824. I 1872 ble den revet og satt opp igjen på nesten samme tomta. Men nå ble den bygd på til to fulle etasjer slik den står i dag. Huset var i bruk som bolighus helt fram til 1959. Vi gjør oppmerksom på at Fossmostua er stengt for publikum fra og med høsten 2020 på grunn av omfattende restaureringsarbeid. Planlagt gjenåpning er i løpet av 2024.
Sandeggen-fjøset
stod opprinnelig på Øvre Sandeggen i Kirkesdalen og ble bygd i 1890-årene. Det er 36,5 m langt og 8 m bredt og er adskillig større enn det som var vanlig i Målselvdalen på den tida. Fjøset var i bruk der til 1964. I 1982 ble det revet og flytta til Fossmo-tunet. Sommeren 1984 sto det ferdig med innredning, bruer og nyrestaurert klokketårn. Klokketårnet på taket er en kopi av et klokketårn fra 1873 som opprinnelig sto på et våningshus på Nedre Sandeggen. Øvre Sandeggen kjøpte så tårnet og det ble satt opp på taket på det da nybygde Sandeggenfjøset. Derfor årstallet 1873 på fløya
Smia
er etter smed Jon Stengrimsen på Finbakken. Den ble revet og flytta til Fossmoen til innvielsen av bygdetunet i 1963. Jon kom i 1850-årene fra Oppdal som dreng til Foss- mogården. Han var så dyktig at engelske fiskere inviterte han med til England for å gå i smedlære der. Ei tid etter Englandsoppholdet kjøpte han nedre Finbakken, slo seg ned der og bygde etter hvert opp et kombinert trearbeidshus og smie.
Stabburet
ble flytta til tunet høsten 1969 fra Storbakken, prestegården i Målselv. Gården Storbakken ble i mai 1854 vedtatt innkjøpt som prestegård og samme året ble stabburet bygd opp der. Prestedatter Regine Brun Arctander forteller i boka ”I min barndoms dal” om hvordan de St. Hansaften i 1867 bar inn flere ”ruver” med tynnbrød som ble lagt i stabler på stabbursloftet. Hun omtaler også ”melkeboden” i første etasje.
”Koopen”
er Målselv kooperative Handelslags første butikklokale. Huset ble satt opp som snekkerstue hos Ingbrigt Enoksen på Rognmo rundt år 1900. Fra juni 1916 til nov. 1917 fungerte huset som Koop-butikk, men i tida etterpå har det vært bolighus for flere. Den siste som bodde der var Hansina Eidsvoll fra Rostadalen. Derfor ble huset også kalt ”Hansina-stua”. Sommeren 1981 ble det revet, flytta til Fossmotunet og igjen satt opp og innreda som koop-butikk.
Rognmo skole
er en typisk representant for landsens skolestuer rundt århundreskiftet. Den ble satt opp på Nedre Rognmo i år 1900, men seinere flytta til Storskogmoen p.g.a. kretsregulering. Skolen var for det meste todelt, 3 år i småskolen og 4 år i storskolen og var i bruk til høsten 1963. Da ble elevene overført til sentralskolen på Olsborg. I 1976 ble skolestua revet og to år seinere ble den flytta til Fossmoen og satt opp igjen på bygdetunet.
