De markesamiske boplassene i Kaperdalen

I Kaperdalen forvalter Midt-Troms Museum to markesamiske boplasser som ble ryddet like etter år 1900.

Kaperdalen er en av de best bevarte markesamiske boplassene i Norge, og er den siste boplassen som ble ryddet på indre Senja. Gården ligger i en sydhelling ned mot elva. En sti fører opp til bjørnehiet som ble brukt som potetkjeller. Fra Ner-Kaperdalen går en annen sti oppover dalen til nabo-boplassen i Øver-Kaperdalen. Her er boligen – en tradisjonell samisk gamme; restaurert i 2020 – den eneste bygningen som står igjen.

Åpningstider

De markesamiske boplassene i Kaperdalen er tilgjengelig for grupper og skoleklasser på forespørsel mellom mai og september. For henvendelser angående Kaperdalen, kontakt Truls Nilsen på telefon 414 44 983 eller e-post: truls.nilsen@mtmu.no.

Hvor du kan finne oss

Kaperdalsveien 182, 9303 Silsand

Om markesamene

Det var etterkommere av svenske reindriftssamer som slo seg ned og ble bofaste på norskekysten på slutten av 1700-tallet. I markebygda, som var utmarka i forhold til kystgårdene, skapte de en levemåte basert på jordbruk, sesongfiske og utnytting av skog, fjell, elv og vann. Først ble boplassen i Øver-Kaperdalen etablert, noen år etter ble boplassen i Ner-Kaperdalen ryddet.

På det meste hadde folket i Kaperdalen fire kyr, samt noen geiter og sauer fordelt på de to plassene. Maten måtte hentes fra egen produksjon på rydningen i skogen. I dette naturalhusholdet var skogsbær, kvann og andre spiselige planter viktige mat- og vitamintilskudd. På denne tiden hadde også bjørnen forlatt Senja, og hiet kunne dermed brukes som potetkjeller. Nede i Kaperdalselva kunne en hele året hente vann fra en kulp som aldri frøs til om vinteren, og som kunne brukes som kjøleskap om sommeren.

Om gammene

Boligen og fjøs har reisverk av bjørk, og er tekket med never og torv. Uthus og sjå har vegger kledd med never, mens låven har vegger tekket med bjerkeris.

Gammen var en god bolig – lun om vinteren og kjølig om sommeren. Og den var økonomisk; det krevdes få kontante utlegg for å bygge den. En gamme varer ca. tretti til femti år før den råtner opp. Da Nikolai på slutten av 1940-tallet skulle fornye gammen, fikk han hjelp av en annen lokal gammebygger. Den nye gammen ble bygget med rettvokste materialer, til forskjell fra den typiske samiske gammen, som har reisverk av naturlig krokvokste materialer.

Om Nikolai

Den siste som var bosatt i Kaperdalen, var Nikolai Olsen Kaperdal, født i 1905. Faren døde når Nikolai var femten år. Enda mer enn før måtte derfor unggutten ta sitt ansvar for husholdningen. Han gjorde som markesamer flest, utnyttet de mulighetene som bød seg, alte opp føll for salg. Nikolai gjorde også som en del andre markesamer; dro på lofotfisket. Gammen var et godt hus, for den krevde ingen kontanter, bare til vedlikehold. Likevel varer ikke en gamme stort lenger enn ca. tretti til femti år. Da Nikolai på slutten av 1940-tallet skulle bygge gammen opp igjen, fikk han hjelp fra en annen lokal gammebygger. Det førte til at gammen ble bygget på nordnorsk vis med rette bjørkestammer, til forskjell fra en samisk gamme som har bøyde stammer.

Nikolai Kaperdal levde ikke opp til alle mytene om markesamenes enkle liv. I 1929 kjøpte han en T-Ford og ble den første drosjesjåføren på Senja. På dette tidspunktet var det ikke mange andre på Senja som hadde bil. Nikolai Kaperdal var en mann det ble historier om, eksempelvis da han dro på motorsykkel til Tranøybotn og hentet sin kjæreste, Alvilde. Hun flyttet fra sitt ekteskap til en vedskjå som ble dekket med torv. Sammen med sin Alvilde var Nikolai den siste som flyttet fra Kaperdalen.

Adkomst

Det er merket gangsti fra parkeringsplass ved hovedveien ned til boplassen i Ner-Kaperdalen.

Kjøp billetter

Kontakt museum

Loading...

Fortellerkveld: «Husmennene under Tranøy prestegård»

Tid

Sted

19:00

Sàzzà - Senja Naturhus, Øverbotn

Beskrivelse

Vi inviterer til en spennende fortellerkveld i Tranøystua på Sàzzà - Senja Naturhus i Øverbotn, onsdag 4. november fra klokken 19:00. Temaet for kvelden er "Husmennene under Tranøy prestegård".  

I nyere tid kjenner vi husmannsvesenet på Senja best fra Tranøy prestegård. På 1700-tallet ble det opprettet flere husmannsplasser rundt Tranøybotn på jord som fra gammelt var kirkegods. Husmennene fikk leie et stykke jord i utmarka til prestegården uten at det ble skilt fra hovedbruket. Hvordan har dette satt sitt preg på folket i og rundt Tranøybotn gjennom historien?

Truls Nilsen og Ingve Birkeland innleder. Etterpå vil vi høre publikums historier knyttet til temaet.

Kom, hør og fortell din historie!

Det blir salg av kaffe og klappkaker av Foreningen Sàzzàs venner. 

Gratis inngang!

Alle er hjertelig velkommen!

 

Arr.: Midt-Troms Museum, Ånderdalen Nasjonalpark, Senja Historielag og Foreningen Sàzzàs venner.

Tid

19:00

Sted

Sàzzà - Senja Naturhus, Øverbotn

Beskrivelse

Vi inviterer til en spennende fortellerkveld i Tranøystua på Sàzzà - Senja Naturhus i Øverbotn, onsdag 4. november fra klokken 19:00. Temaet for kvelden er "Husmennene under Tranøy prestegård".  

I nyere tid kjenner vi husmannsvesenet på Senja best fra Tranøy prestegård. På 1700-tallet ble det opprettet flere husmannsplasser rundt Tranøybotn på jord som fra gammelt var kirkegods. Husmennene fikk leie et stykke jord i utmarka til prestegården uten at det ble skilt fra hovedbruket. Hvordan har dette satt sitt preg på folket i og rundt Tranøybotn gjennom historien?

Truls Nilsen og Ingve Birkeland innleder. Etterpå vil vi høre publikums historier knyttet til temaet.

Kom, hør og fortell din historie!

Det blir salg av kaffe og klappkaker av Foreningen Sàzzàs venner. 

Gratis inngang!

Alle er hjertelig velkommen!

 

Arr.: Midt-Troms Museum, Ånderdalen Nasjonalpark, Senja Historielag og Foreningen Sàzzàs venner.