Om markesamene
Det var etterkommere av svenske reindriftssamer som slo seg ned og ble bofaste på norskekysten på slutten av 1700-tallet. I markebygda, som var utmarka i forhold til kystgårdene, skapte de en levemåte basert på jordbruk, sesongfiske og utnytting av skog, fjell, elv og vann. Først ble boplassen i Øver-Kaperdalen etablert, noen år etter ble boplassen i Ner-Kaperdalen ryddet.
På det meste hadde folket i Kaperdalen fire kyr, samt noen geiter og sauer fordelt på de to plassene. Maten måtte hentes fra egen produksjon på rydningen i skogen. I dette naturalhusholdet var skogsbær, kvann og andre spiselige planter viktige mat- og vitamintilskudd. På denne tiden hadde også bjørnen forlatt Senja, og hiet kunne dermed brukes som potetkjeller. Nede i Kaperdalselva kunne en hele året hente vann fra en kulp som aldri frøs til om vinteren, og som kunne brukes som kjøleskap om sommeren.
Om gammene
Boligen og fjøs har reisverk av bjørk, og er tekket med never og torv. Uthus og sjå har vegger kledd med never, mens låven har vegger tekket med bjerkeris.
Gammen var en god bolig – lun om vinteren og kjølig om sommeren. Og den var økonomisk; det krevdes få kontante utlegg for å bygge den. En gamme varer ca. tretti til femti år før den råtner opp. Da Nikolai på slutten av 1940-tallet skulle fornye gammen, fikk han hjelp av en annen lokal gammebygger. Den nye gammen ble bygget med rettvokste materialer, til forskjell fra den typiske samiske gammen, som har reisverk av naturlig krokvokste materialer.
Om Nikolai
Den siste som var bosatt i Kaperdalen, var Nikolai Olsen Kaperdal, født i 1905. Faren døde når Nikolai var femten år. Enda mer enn før måtte derfor unggutten ta sitt ansvar for husholdningen. Han gjorde som markesamer flest, utnyttet de mulighetene som bød seg, alte opp føll for salg. Nikolai gjorde også som en del andre markesamer; dro på lofotfisket. Gammen var et godt hus, for den krevde ingen kontanter, bare til vedlikehold. Likevel varer ikke en gamme stort lenger enn ca. tretti til femti år. Da Nikolai på slutten av 1940-tallet skulle bygge gammen opp igjen, fikk han hjelp fra en annen lokal gammebygger. Det førte til at gammen ble bygget på nordnorsk vis med rette bjørkestammer, til forskjell fra en samisk gamme som har bøyde stammer.
Nikolai Kaperdal levde ikke opp til alle mytene om markesamenes enkle liv. I 1929 kjøpte han en T-Ford og ble den første drosjesjåføren på Senja. På dette tidspunktet var det ikke mange andre på Senja som hadde bil. Nikolai Kaperdal var en mann det ble historier om, eksempelvis da han dro på motorsykkel til Tranøybotn og hentet sin kjæreste, Alvilde. Hun flyttet fra sitt ekteskap til en vedskjå som ble dekket med torv. Sammen med sin Alvilde var Nikolai den siste som flyttet fra Kaperdalen.
Adkomst
Det er merket gangsti fra parkeringsplass ved hovedveien ned til boplassen i Ner-Kaperdalen.
